cover

Two Way Street

Roundtrip

CD (2005) - Jazzaway / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Avantgarde / Frijazz

Spor:
Gibsy Love
Jimmy
Sweden
Free Two to Five
P.B.
A.A.
Gushes From the Past
Texas
Free Seven

Referanser:
Paul Bley
Albert Ayler
Jimmy Giuffre
The Thing
Megatsunami

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


The New Thing i ny innpakning

Bli med på en rundtur i den ekspressive frijazzens viderverdigheter.

Roundtrip er en power-sax trio, med det tidligere beskrivende, men akk så uheldige navnet Megatsunami. Two Way Street er deres første plate, men musikerne har allerede etablert seg på den norske jazzscenen og har bakgrunn fra jazzlinja i Trondheim.

Klaus Ellerhusen Holm skriver låtene og spiller alt- og baritonsax. Han er blant annet med i Jinx og hip-hop gruppa Oslo Fluid. Trommeslager Ole Thomas Kolberg spiller også i rockebandet Cadillac, og Ole Morten Vågan er fast bassist med Bugge Wesseltoft, men spiller og i mange akustiske jazz-konstellasjoner.

Med låttitler som P.B., A.A., og Jimmy legger ikke Roundtrip skjul på sine referanser. Den kodefortrolige lytter, som både musikken og titlene er myntet på, skjønner at P.B. er initialene til Paul Bley, at A.A. er Alber Ayler og at Jimmy er en hyllest til 60-talls avantgardisten Jimmy Giuffre. Disse referansene sier hvilket landskap musikken til Roundtrip befinner seg innenfor; ekspressiv frijazz og avantgarde, eller New Thing som de kalte det på 60-tallet.

Første låt, Gibsy Love, åpner med en enslig altsaxofon. Tonene triller ut hulter til bulter, man lurer på hvor det bærer hen. Så plutselig er kompet der. Kolberg spiller spastisk, hardt og intenst. Vågan dæljer, river og sliter i grisetarmene på kontrabassen sin. Klaus Holms ekspressive saksofonspill topper det hele, med sin gurgling, hyling, løping og skriking. Men selv med full kraft blir altsaxen litt spinkel badet i Kolbergs krasjende cymbaler. På låta Sweden derimot, spiller Holm baritonsax. Det sparker bedre med litt mørkere og kraftigere klang i Vågan og Kolbergs musikalske selskap. Noen partier på disse låtene blir imidlertid ufokuserte. Man registrerer at musikken er der, men den bare flyter forbi deg uten at du blir med.

De rolige låtene på denne plata er høydepunktene. Med en tydelig melodi til å lede musikken blir det lettere å holde fokus, og Holm spiller mer givende soli. For eksempel på P.B., hvor det "Bleyske" temaets feeling preger hele låta, eller Jimmy, der en nydelig bass-solo setter stemningen for den sorgmuntre melodien, som fungerer som rød tråd gjennom hele sporet.

Låtene Texas og Free Seven ligner noe The Thing kunne gjort. Det er få som klarer å lage et så tyktflytende buldrekomp med kun trommer og kontrabass som det Vågan og Kolberg presenterer på disse låtene. Heldigvis har de selvinnsikt nok til å skjønne at det kun funker i små porsjoner, og derfor varer heller ikke de låtene lenger enn et minutt eller to.

Roundtrips musikk er ikke lett tilgjengelig. Er man en tålmodig lytter, vil man oppdage at Two Way Street er spekket med minneverdige musikalske øyeblikk. Mellom disse faller man lett av. Med flere sterke låter og litt strammere regi kan neste album få det lille ekstra som dette bandet trenger for å hevde seg i toppsjiktet av norsk jazz.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Tom Middleton & Diverse artister - The Sound Of The Cosmos

(Hooj Choons Ltd.)

Hvis du bare skal kjøpe én miksskive i år er Tom Middletons rundreise i house og chillout i løpet tre CDer det rette valget.

Flere:

ballboy - The Royal Theatre
Rockettothesky - Medea