cover

Citrus

Asobi Seksu

CD (2006) - One Little Indian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Shoegaze / Indierock

Spor:
Everything Is On
Strawberries
New Years
Thursday
Strings
Pink Cloud Tracing Paper
Red Sea
Goodbye
Lions and Tigers
Nefi + Girly
Exotic Animal Paradise
Mizu Asobi
All Through the Day

Referanser:
My Bloody Valentine
Lush
Sigur Rós
A Sunny Day in Glasgow
Moose
Ride

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


My Bloody Valentine's Day

Referansebevisste japanere med blikket stødig festet på egne sneakers. Slett ikke verst.

Kevin Shields kan umulig ha ant omfanget hva han var i ferd med å stelle i stand på slutten av 80-tallet. I månedsvis tæret han på omgivelsene med sine humørsvingninger, underlige innfall og en arbeidsmetodikk som slet ut en liten armada av produsenter og drev plateselskapet Creation til randen av konkurs. Resultatet var vidunderlige Loveless - en plate beheftet med så mange myter og et så tett slør av mystikk at man nærmer seg den på samme måte som man opptrer i møte med fremmede religiøse skikker i utlandet.

Så blir da også Loveless dyrket med en imponerende intensitet av sine disipler, seksten år etter at den første gang var å finne i butikkhyllene. Jeg skal være forsiktig med å tillegge Asobi Seksu holdninger og oppfatninger jeg ikke med sikkerhet vet at de har, men sett på Pink Clouds Tracing Paper fra Citrus, så skjønner du hvor jeg vil. Vil du ha det inn med teskje, kan du alltids sette på Loomer fra Loveless etterpå.

Asobi Seksu kommer fra Japan, men har de siste årene oppholdt seg i New York. Deres fremste kjennetegn, ved siden av 300 vekttall i britisk 90-talls-shoegaze, er svært markant frontfigur: Vokalist Yuki poserer som en gud, og synger vekselvis på engelsk og japansk. Hun har et imponerende spenn i stemmen, selv om de mest høyspente sangøvelsene kan bli en smule enerverende på de kuttene hvor hun ikke har gode nok melodier å jobbe med. Og dessverre fins det par slike på Citrus.

Likevel er det ingen grunn til å svartmale: Citrus inneholder et knippe sanger som ruver blant det flotteste 2007 har hatt å by på så langt.

Første halvdel av platen er det lite å utsette på. Strawberries spretter avgårde som en slags countrypop-versjon av Sigur Rós, før den glir over i en massiv vegg av lyd som står som en påle sangen ut. Like deler skamløs allsang-moro (i den grad underlige tekstlinjer som Just listen and you can hear them / They'll call out loudly / The deafening strawberries kan kalles morsomme) og ryggen mot publikum. Sært og bra.

New Years lukter college-radio lang vei, der den drives av gårde av et gitarøs kraftig nok til å fylle fire-fem stadioner. Bak gitarveggene ligger en melodi som sender tankene tilbake til midten av 90-tallet og Lush-bautaene Split og Lovelife. Tyggegummi-shoegaze fra øverste hylle, med andre ord.

Pink Cloud Tracing Paper er nevnt tidligere. Platens definitive Loveless-øyeblikk vrenger gitarer med en slik intensitet at man tar seg i å sjekke gjestelisten i bookleten en gang til (nei, fremdeles ingen Kevin Shields kreditert, ikke en gang som inspirasjonskilde). Akkurat som for i 1991 låter det hjemsøkt, hypnotisk og enormt suggererende. Er det et grep i rockehistorien som tåler gjenbruk, så er det dette.

Og her kunne Asobi Seksu godt ha lent seg tilbake, og tenkt "mission accomplished". Heldigvis nøyer de seg ikke med det. For i stedet for å kjøre mimrestund-sjarmoffensiven helt ut, trekkes en åtte minutter lang feedbackorgie opp av hatten. Red Sea heter den, og holder på interessen gjennom velregisserte start/stopp-teknikker, interessante avstikkere underveis - og en deilig kjempebølge av støy til slutt.

Honnør også til Goodbye som åpner opp, luker bort ekko og feedback, og går rett i strupen på deg i beste Breeders/Belly-tradisjon. En flott liten powerpop-snutt som bare savner et mer oppfinnsomt refreng for å bli en mixtape-favoritt.

Det skal samtidig nevnes at den delen av Asobi Seksus tekster som jeg forstår (det vil si det som ikke går på japansk) ikke akkurat er Nobelprismateriale. I Goodbye får vi servert følgende tåredryppende sak: Once I had a girlfriend / She made my heart just want to die / She just couldn't stay inside, mens Lions And Tigers følger opp med at The angels waste their tears / When your wet face turns to cheer (…) / The smiling rain clouds / To please reflect my tears.

På låtsiden er det også enkelte svakheter å spore. Thursday er en sympatisk sjangerøvelse med umiskjennelig popnerve, men virker litt tannløs i denne innpakningen. Muligens en vinner live. Nefi + Girly lider under mye av det samme, der den blir stående og spinne, mens Yukis vokal etter hvert begynner å slite på godviljen.

Lions and Tigers beveger seg i motsatt ende av skalaen, der den rett og slett føles litt tung på labben. Her kan man fordype seg i volumøs tromming og gitarer som beveger seg farlig nærme stadionrock-territorium. Eller man kan la være.

Og her ligger nok et reelt problem for Asobi Seksu: Det er så uendelig enkelt å overse dem, der de plasker rundt i andedammen sammen med storheter som My Bloody Valentine, Ride, Slowdive, Moose, Lush og The Jesus and Mary Chain.

Det er heller ikke mulig å anbefale Citrus fremfor de ovennevnte, uten at det bør hindre noen i å sjekke ut bandet. For så vel nyfrelste skotittere som dem som lengter etter å plukke opp tråden fra 1995, burde finne nok forvrengte gitarer, dissonanser, vegger av feedback og drømmende vokal både hos Asobi Seksu og støypoperne i A Sunny Day in Glasgow (sjekk ut deres Scribble Mural Comic Journal fra tidligere i år).

Asobi Seksu har dessuten et solid liverykte, og det kan jo også være greit å ta med seg i kampen mot gamle helter.

comments powered by Disqus

 



Logreid
2007-10-18Ett år

Godt over ett år. Så å si at en del av sangene er blant 2007s beste blir å skyte langt over mål. Skjerpings.

Bjørn Hammershaug, red.
2007-10-18

Den er - som det står i faktaboksen - reutgitt i 2007, og tilgjengelig på det norske markedet fra i år. Da synes jeg det kan forsvares å si at den er blant de bedre platene i år.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo