cover

No Music Here

Whopper

CD (2003) - Trust Me / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Britpop / Poprock / Indiepop

Spor:
Racing Through (Another Place)
Viet Nam
Nothing New
Dancing in Your Pocket
Come Pick Me
Bad Kissers
Flame on
There is No Fire in Him Now
I Didn't Make You Stop
W
Tell-tale Heart
No Music Here
We're Still Here

Referanser:
Oasis
The Flaming Lips
22 Pistepirkko

Vis flere data

Se også:
Shake/Tell Tale Heart - Tennis & Whopper (2002)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Koseburger

Whopper serverer velsmakende, melodiøse popsanger av ujevn kvalitet. Men de beste er supre.

Jeg har aldri vært begeistret for Burger King. Og de ytterst få gangene jeg har spist der, har jeg alltid valgt bacon cheeseburger. Men fire gutter fra Ålesund har de siste årene anstrengt seg for å overbevise meg om at hamburgergiganten ikke er så ille som jeg tror. Sikkert er det at jeg nå må gi Whopper sjansen neste gang jeg detter innom. For når bandet som av uforklarlige grunner låner navnet sitt fra akkurat denne hamburgeren lager såpass smakfull popmusikk, bør vel også favoritt-junkfooden deres forhåpentligvis være like delikat.

For Whopper har sjarm i bøtter og spann. Sist gang kvartetten ga ut album, ble resultatet en håndfull positive kritikker, Spellemannpris-nominasjon og hits på NRK P3. Bandets nye plate No Music Here overgår de to forgjengerne - her er det lenger mellom dødpunktene og om mulig enda mer fengende melodier enn tidligere. For på ekte indie-britpop-vis er det melodiene og stå-på-viljen som er Whoppers største forse. Legg til noen fikse musikalske arrangementer og skikkelig bergensproduksjon fra Bjørn Ivar Tysse, så får du et totalprodukt det virkelig svinger av.

Personlig har jeg også en liten svakhet for vokalist Anders Bortnes særegne, sårbare sangstemme. Når han trår til for fullt lyder Whopper som snytt ut av nesa på 22-Pistepirkko. Særlig skranglete Racing Through (Another Place) minner om en striglet utgave av finnenes storslager Don't Say I'm so Evil. Anders lånte for øvrig bort den spesielle røsten sin til Kåre Joao på hans soloplate Sideman, og den tidligere Kåre and the Cavemen-sjefen kvitterer med å spille bongotrommer og congas for Whopper leilighetsvis.

Aller best på No Music Here er kanskje den melodiske perlen Nothing New, en enkel, lavmælt og fengende klegg av en popsang - du vet, en låt av det lettere irriterende slaget som fester seg i hjernen din og kverner rundt og rundt og rundt til du holder på å bli sprø. Men fin er den. Et annet høydepunkt er gode, gamle W, glansnummeret fra forrige Whopper-utgivelse, EPen The Double You. Det er en fengende kraftpoplåt som klarer kunststykket å forene en smygende myk melodi med røffe gitarer. Dessuten er det vanskelig å ikke la seg sjarmere av Tell-tale Heart, som starter stillferdig med et snev av country, før den eksploderer i gitarer.

Til tross for at bandet selv stolt skryter av beinhard selvtukt under plateinnspillingen, hvor de med jernhånd komprimerte flere låter sammen til én sang for å unngå dødpunkter, lider No Music Here av det samme problemet som tidligere Whopper-utgivelser: Deler av materialet er noe inn i hampen bra, mens andre sanger er langt mer skjematiske og forutsigbare. Heldigvis har CD-spillere en skip-knapp. Bruk den med måte, og vips, så har du en super plate det er vel verd å ofre et og annet burgermåltid for å få råd til.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Aphex Twin - 26 Mixes For Cash

(Warp)

Til ikke å være en best of-samler, er denne platen farlig nær å være det allikevel. Ren Aphex Twin-magi som både overrasker og overbeviser.

Flere:

Robert Plant & Alison Krauss - Raising Sand
John Olav Nilsen og Gjengen - For Sant Til Å Være Godt