cover

Motifs

Cordion

CD (2006) - Beatservice

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Elektronika

Spor:
Hiatus
Relish Words Softly Spoken
Zeitgeist
Unfold
Concession Of Age
Entity
Bypass Sleep
Exuberance In An Autumnal Colour Scheme
Come On In, The Water Is Lovely
Litany

Referanser:
Deaf Center
Murcof

Vis flere data

Se også:
Cordion - Cordion (2003)


Litt uskarp

Ujevn, men tidvis spennende andreplate fra Oslo-duo.

Cordion er en Oslo-basert duo bestående av Christopher Johansen og Tommy Jansen. Førstnevnte står for de vokale bidragene, mens Jansen spiller instrumenter og lefler med elektronikk. Gruppa var da jeg fikk skiva et nytt kjennskap for undertegnede, selv om de skapte bølger i enkelte miljøer med den kritikerroste debuten Coridon i 2003. Nå tre år senere er oppfølgeren klar, og tiden er brukt godt. Motifs er blitt til et mer spenstig og tidvis sterkere produkt enn forgjengeren, og en plate som fortjener mer enn en runde i spilleren utover høsten.

"Hiatus" er første spor ut på Motifs og dens eneste formål virker å være stemningssettende. Med sin spøkelsesaktige rasling og forsiktige knotteskruing tegner duoen opp en forventningshorisont nærliggende sine landsmenn Deaf Center. Men allerede etter den drøye minuttlange introen skjønner man at sammenligningen stopper der. "Relish Words Softly Spoken" er atskillig lettere i sitt uttrykk. Johansens vokal er i sentrum av lydbildet, mens Jansen spiller piano og koser seg med lett elektronikk i bakgrunnen. Første del av sporet kan minne om Thom Yorkes senere krumspring, der Jansens behagelige programmeringer settes opp mot Johansens lettere desperate vokal. Men etter hvert som låta strekker til over sine seks minutter bygges lydbildet større og større, vokalen druknes på en shoegaze-estetisk måte i miksen, og arrangementene blir stadig mer dramatiske til de når sitt klimaks med et vakkert strykeparti etter fire og et halvt minutt. En deilig prikk over i-en på en fin liten høstperle.

Det tredje sporet "Zeitgeist" en heller forglemmelig affære, men inntrykket rettes raskt opp igjen med platas sterkeste bidrag; "Unfold". Forsiktig føler de seg fram fra start av, nærmest som en sakte vandring i stummende mørke. Den rolige pianolinja som åpner det hele akkompagneres av lett spraking, og når Johansens kommer til med vokalen er det hele så skjørt at tankene glir i retning av Antony Hegarty. Riktig vakkert blir det hele likevel først etter tre minutter da trekkspill, piano og strykere setter en stemning som Giovanni Falzone og hans Chamber Group ville nikket anerkjennende til, og som på en glimrende måte kunne akkompagnert en hvilken som helst film der italiensk fortauskafé og rødvin var blant elementene. Skjør, romantisk og vakker; platas store høydepunkt.

Dessverre er Motifs for ujevn herfra og inn til å bli den virkelig store opplevelsen. Det er mye som er fint, men stort sett blir det med det. Ingen spor som tar deg med storm eller som du bare må sette på repeat. "Concession of Age" høres ut som et greit Dybdahl-går-elektronika-prosjekt med unntak av de fint arrangerte strykere på slutten, mens "Bypass Sleep" rett og slett er for slapp til å engasjere det minste. Resten av sporene fungerer best der Jansen gir lydbildet stødige bein å stå på og Johansens vokal blir mindre fremtredende. Arrangementene på plata fungerer tvers gjennom fra middels til veldig bra, men den gåsehudfremkallende nerven man fant på "Unfold" savnes i de fleste vokale bidragene. Synd, for på sitt beste viser Coridon seg i ypperste klasse, på sitt verste er de kun en middelhavsfarer. Likevel er det som serveres av høydepunkter på Motifs overbevisende nok til både å gi gutta lytt og å ha høye forventninger til hva fremtiden vil bringe fra den kanten.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Watch - Vacuum

(Lizard)

Førsteklasses progrock som svinger fra det skjønneste og mest henrivende vakre til de mørkeste og mest skremmende understrømmene i følelsesregisteret.

Flere:

Belle & Sebastian - Dear Catastrophy Waitress
Paganus - Skogsrock