cover

The Funky End

Diverse artister

2 x CD (2000) - Verve / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Soul / Funk / Jazz / Fusion / Latino / Funkrock / Acid Jazz / Afrobeat / Bossanova / Brasiliansk / Cocktail / Funkpop

Spor:
Lift Off
For What It's Worth
Everybody Loves the Sunshine
Giblet Gravy
Blind Man Blind Man
Testify
Just Bring it Out (Andy Smith Remix)
There Was a Time
Makes Your Nature Rise
Monticello (Vinyl Vibes Remix)
Sneakers (Fifty Four)
Hump
What Games Shall We Play Today?
Hot Chicken
Tutu
The Favourite
Pick up the Pieces


Our Roots (Began in Africa)
Superstition
Give up the Booty
The Aura
Funk Hunter
Boodang
Running Away
Ordinary Joe
You're Welcome, Stop On By
Comin' Out of the Shadows
Blackout
Comin' Home, Baby
Abstract
Wheels of Life
After Midnight

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Sommerens definitive soundtrack

Det er bare å legge seg i hagen med en øl, og la denne suverene funksamlinga akkompagnere resten av sommeren.

I den uendelige rekken av samlealbum som slippes på markedet kun for å tjene penger, går de aller fleste utgivelsene i glemmeboka etter noen få gjennomlyttinger - hvis man i det hele tatt orker å ta seg bryet med å sjekke dem ut. Men innimellom alle disse unødvendige samlerne finner man gullkorn som The Funky End.

Denne doble utgivelsen er en deilig samling funk, soul og jazz av kjente og mer ukjente artister. Hvis du er på leiting etter et soundtrack til sommeren, er det bare å skaffe seg denne samleplata sporenstreks.

Funk har sitt opphav i afro-amerikanske musikkstiler som r'n'b og jazz. Denne amerikanske stilarten oppstod på midten av sekstitallet, og kjennetegnes av down beat, hyppig bruk av blås, fremtredende basslinjer og et rytmisk groove som i stor grad er dansbart. Er det rart jeg utelukkende hører på funk om sommeren?

Låtene på The Funky End er hentet fra 1960-tallet og frem til dag, med en overvekt av låter fra sytti- og nittitallet. Låtmaterialet er såpass allsidig at enhver funkentusiast bør bli tilfredsstilt. Blandingen er ikke for vid; derimot synes jeg at låtmaterialet skaper fin variasjon og bredde. Likefullt kunne noen av låtene – eksempelvis Jimmy Smiths Give up the Booty, som er ensformig og kjedelig – med fordel vært erstattet med noe av The Meters, Sly and the family Stone, Kool and the Gang eller Maceo Parker.

Selv om funk er platas røde tråd, finner man en blanding av ulike undersjangere. Det er bidrag fra kjente funkartister som James Brown og Parliament, og jazz er representert gjennom blant andre Miles Davis, Quincy Jones, og Herbie Hancock. Quincy Jones' Comin' Home, Baby fra 1963 er like aktuell i dag som John Scofields Blackout (2000). Mens Jones' bidrag er preget av smygende blåsere, har Scofield førti år senere utviklet seg i en mer syra og eksperimentell retning.

Hvis en velger å sammenligne de to platene med hverandre, står den første sterkest. CD1 er mer preget av spilleglede, funky uptempo låter, mens CD2 blir i sin helhet litt for kjedelig og langtekkelig.

Med en total spilletid på to og en halv time, er det derfor lett å gi seg halvveis, etter disc én. Men samtidig, hvis det er tid for grilling og sosiale sammenkomster langt ut i den sene sommernatta, er det bare å kjøre på med begge platene.

Kombinasjonen sol, sommer, pils og funk er uslåelig.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo