cover

Søndag

Rune Lindbæk

CD (2001) - Repap Records / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Chillout / Club

Spor:
OK, Kjør Romskip
Sin Zen
Kinka Bazara
Beautiful
Englekstrakt
Junta Jæger
Fotihusedit
Krus Kontroll
Nattvandring
Søndags Beste

Referanser:
Those Norwegians
Röyksopp
Biosphere

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Kebabkongen.

Rune Lindbæk inviterer med seg en haug av kompisene for å produsere et lydspor til den helligste dagen i uka.

Rune Lindbæk er en av hjernene bak ett av mine favorittalbum; Those Norwegians' Kaminsky Park fra 1997, hvor Torbjørn Brundtland og Ole J. Mjøs er Lindbæks makkere. Derfor er det med stor iver jeg kaster meg ut i Lindbæks debut som soloartist, godt hjelpet av venner fra musikkmiljøene i Tromsø, Bergen og Oslo. Lindbæk har figurert som bakmann for en rekke prosjekter innen den elektroniske sjangeren; de fleste med en kobling til miljøet som sprang ut fra Brygga Radio i Tromsø på 80-tallet. Jeg nevner i fleng: Volcano, Alanïa, Drum Island, Okiman, Open Skies og selvsagt Those Norwegians. Alle prosjektene har rotfeste innenfor den elektroniske sjangeren, med større eller mindre grad av rytme og ambiens. Mens Lindbæk står frem som en mobster med masse "attitude" med Those Norwegians, ikler han seg et litt mer behersket uttrykk under eget navn på Søndag.

Lindbæk vender på ny nesa mot Storbritannia når han skal gi ut album på egenhånd. Etter at Volcano gjorde det sprekt på listene der borte, var det Paper Records i Manchester som gav ut Those Norwegians. Nå har underetiketten Repap Records stått for trykkingen av Søndag, etter at Lindbæk også har vært innom respekterte selskap som Tummy Touch og hjemlige Tellé og Beatservice Records. Den tidligere tromsøværingen har vendt nesa sørover og har base i Bergen (selvsagt), men er stadig å registrere på Head On i hovedstaden hvor han kjører konseptet Klubb Kebab og på de britiske øyer hvor han har residert på Sunday Best.

Det er åpenbart noe med Lindbæk og søndag, og skjebnen skal ha det til at jeg skriver dette på herrens hviledag. Albumet fungerer som et strålende soundtrack til helligdagen, enten det er dagen derpå eller en døsig dag uten planer. Søndag leverer en stemning som passer ambisjonsløse dager og legger seg som en kjølende klut på pannen en varm sommerdag. Det er lindring i hver rytme og ingen av låtene gjør forsøk på å få deg opp av sofaen. Albumet starter sprekt nok med Those Norwegians-avleggeren OK, Kjør Romskip i passende tempo. Rytmen er sløy og synthlinjene svevende, mens 70-talls-referanser flimrer foran øynene mine. Bassen buldrer, og Lindbæk sper på med effekter og et orgelparti som snytt ut av Shaft-universet.

Sin Zen fører oss tilbake i stabilt sideleie med en rolig rytme under en dundyne av synther og effekter som vugger lytteren langt ut i drømmeland. Her er ingen opphissende brudd eller uanstendige stilendringer underveis, og kaptein Lindbæk fører oss trygt frem til bestemmelsesstedet. På Kinka Bazara er stemningen om mulig enda sløvere, og den akustiske gitaren innledningvis inviterer til mellom-amerikansk siesta. Påsan bidrar på dette sporet sammen med Natt og Dag-redaktør Gaute Drevdal, uten at noen av partene fremheves spesielt. Beautiful er tidligere utgitt av Alanïa på 1990-tallet, og det merkes på de glidende Portishead-aktige synthlinjene som gjør sitt til at stemningen blir dertil nedsunket og behagelig. Den samplede dialogen bidrar til at jeg ikke faller i koma underveis mens jeg lengter etter en låt med litt mer tak i.

Mine bønner blir hørt på Junta Jæger, hvor Lindbæk tar på seg Those Norwegians-alibiet igjen og serverer fete rytmer og beintøffe tangenter med referanser langt tilbake i tid. Det er i dette landskapet jeg liker Rune Lindbæk aller best, hvor han kan leke seg med den dype bassen og sample, eller etterlikne, gamle helter villig vekk. En annen gammel helt dukker opp på neste spor. Fotihusedit er Lindbæks versjon av Folk & Røveres låt Fotihouse fra Kaustisk Soda, med Beate Lech (nå Beady Belle) på vokal. Lindbæk har selvsagt klippet og snudd opp-ned på låta, men med den tunge grooven blir det en tøff, om enn noe unødvendig, stopp mellom albumets beste spor. For på Krus Kontroll tar Lindbæk, så og si, kontrollen tilbake. Rytmen beholder sin tyngde, men kebabkongen og Drevdal legger lagvis med effekter og tangenter over for å produsere en sterk søknad om albumets beste låt.

Stemningen tar en ny dreining mot slutten av langspilleren. Godt hjulpet av Knut Schreiners gitar er Nattvandring en mørkere affære enn de foregående sporene. Til slutt er det bare hyllesten til klubbkonseptet Sunday Best som gjenstår på Søndags Beste. Igjen kommer Lindbæk opp med en nydelig, skjør melodilinje som han plasserer over en enkel rytme. En ensom trompet skjærer igjennom rytmen og bærer melodien frem. Det er en sterk avslutning på et album som rommer smaksprøver fra flere av Lindbæks prosjekter over de siste årene.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Svein Finnerud Trio - The Complete Released Works 1968-1999

(Plastic Strip)

Hvor fri kan man være? Svein Finnerud er evig bundet til Club 7-stadiet i norsk jazzhistorie.

Flere:

Marissa Nadler - Little Hells
Diverse artister - 20 Years of Dischord