cover

Live @ The Clubhouse

Tom Tom Club

2 x CD (2002) - Tip Top Music / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Afrobeat / Artfunk / Funk / Funkrock / Hip-Hop / New Wave / Reggae

Spor:
Suboceana
Time To Bounce
Punk Lolita
Soul Fire
Who Feelin' It
Happiness Can't Buy Money
Sand
She's Dangerous
The Man With The 4-Way Hips


Genius Of Love
Band Introduction
You Sexy Thing
Holy Water
Wordy Rappinghood
As Above So Below
96 Tears
Take Me To The River

Referanser:
The Artistics
Talking Heads
The Heads
Blondie
Al Green
Lee "Scratch" Perry
Phish
Hot Chocolate
Ziggy Marley
Happy Mondays
The Velvet Underground

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Fest på klubben

Både en slags oppsummering og et konsertalbum denne gangen fra Talking Heads' funky kusiner og fettere.

I store deler av karrieren til Talking Heads syslet Tina Weymouth (bass) og Chris Frantz (trommer) med et sideprosjekt, Tom Tom Club. Sammen med en del av musikerne som var med å skape noen av Talking Heads' første utgivelser, debuterte Tom Tom Club allerede så tidlig som i 1981, med albumet Tom Tom Club. Et relativt suksessfullt parallelt løp oppsto, da denne mer morsomme og reggae/funk/hip hop-aktige-lyden Tom Tom Club laget skapte klassikeren Wordy Rappinghood og listeplasseringer med singelen Genius Of Love - begge fra samme debutalbum. Wordy Rappinghood framstår kanskje i dag som en litt pussig blanding av Blondie og Shonen Knife, ispedd noen funky trommelyder. Men sannheten er at Tom Tom Club i perioder helt klart klarte å influere popmusikken på åtti- og nittitallet på samme måte som ved den enorme påvirkningen "onkel" Talking Heads hadde med sin kunstskolepunkpop.
Etter debuten kom Close To The Bone i 1983 og Boom Boom Chi Boom Boom i 1988, uten at disse albumene kanskje fikk samme moment som debutalbumet. Da Talking Heads la inn årene i 1991 fulgte Frantz og Weymouth raskt opp med Dark Sneak Love Action (1991), men mye av gnisten fra den innledende plata syntes å være litt borte.

I perioden 1991-2001 lå Tom Tom Club mer eller mindre brakk. I 1996 prøvde medlemmene av Talking Heads minus David Byrne seg på en liten reunion. Resultatet ble en opphetet stemning mellom Byrne og resten av medlemmene, og den lite interessante eller suksessfylte No Talking Just Head (1996) kom ut under navnet the Heads. Både Frantz og Weymouth brukte mye av perioden fram til 2001 til diverse produsentarbeid, blant annet for Ziggy Marley og Happy Mondays. I 2001 samlet Tom Tom Club seg sammen igjen og ga ut den glimrende The Good, The Bad And The Funky. Her leverte bandet igjen en særs godt krydret plate til både danse- og hjemmebruk. Høydepunktet her må være deres tolking av Soul Fire av Lee "Scratch" Perry, en smellfet danselåt som formelig suger tak i deg og rister deg alle veier. Særs hyggelig å se at Tom Tom Club hadde overlevd dvalen på åtte-ni år, men hva nå?

Live @ The Clubhouse (2002) er både en slags samleplate, eller best of-plate, samtidig som det er et konsertopptak fordelt over to plater. Blant de 17 låtene finner du både Wordy Rappinghood, en glimrende versjon av Hot Chocolates You Sexy Thing og referanser til Talking Heads med inkluderingen av Take Me To The River (Al Green-cover). Opptaket er gjort på Clubhouse Music Studio i Connecticut, med publikum til stede. Altså ingen stadionkonsert som er tapet, dette merkes både på den mer intime stemningen og relativt lav "livefølelse" i grad av støy eller kommunikasjon med publikum.

For hardcore fans av Tom Tom Club er jeg litt usikker på hvor interessant dette blir, da oppstandelsen i 2001 nok var mer givende enn denne platen blir. Som introduksjon til bandet og en slags samler har dette derimot absolutt noe for seg, og jeg synes jeg får et rimelig bra inntrykk om hvordan det må være å havne på konsert med Tom Tom Club. Og når lysten til å dra på konsert med bandet etter å ha hørt en liveplate øker dramatisk, så har vel man oppnådd en ganske bra ting, ikke sant?

Låtmaterialet beveger seg mellom det rivende og fartsfylte som på Soul Fire, til det mer sedate og hypnotiske som på The Man With The 4-Way Hips. En mildt sagt allsidig konsert og plate fra et band som mer enn gjerne flørter med et lass med genre når det måtte passe de. Weymouth og Frantz er det naturlige tyngdepunktet på de fleste av låtene, men her som før har de med deg en god del dyktige hjelpere, særlig Mystic Bowie på vokal og perkusjon.

Live @ The Clubhouse (2002) er så absolutt verdt å prøve ut, men ikke forvent det strømlinjeformede eller lettkjøpte. Forhåpentlig er de to siste utgivelsene et tegn på at Tom Tom Club er i live, og kanskje enda bedre - ute på turne. Skulle du ha sjansen da, så benytt muligheten til en glimrende kveld på klubben.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Wavves - Wavvves

(Fat Possum)

14 låter om å ikke passe inn, og det passer helt glimrende!

Flere:

The Clientele - Strange Geometry
Secret Chiefs 3 - Traditionalists – Le Mani Destre Recise Degli Ultimi Uomini