cover

Lullabies From the Axis of Evil

Diverse artister

CD (2004) - Kirkelig Kulturverksted / Kirkelig Kulturverksted

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
World

Stiler:
Folk / Pop

Spor:
Sad Sol - You, My Destiny
Dilelol - Sleep, My Child
Lalolalo - Don't You Worry, My Child
Ya Lel Ma Atwalak - This Never Ending Night
Luna, Luna - Luna, Luna Little Doll
Peace Song
Aruru - Lullaby, Sweet Baby
Stars Are Rising
Nami - Angel
Lalalala Gohle Laleh
Nami Ya La' Aubi - Sleep My Doll
Gohlelale - My Tulip, My Pearl
Nami - Lament
Mazar - Some Day, My Boy

Referanser:
Mari Boine
Knut Reiersrud
Angélique Kidjo

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Enter Sandman

What may save us me and you is if the ... love their children too.

Det er sjelden presseskrivet til en CD-utgivelse får form som et personlig brev fra ansvarlig utgiver, slik det Kirkelige Kulturverksted-nestoren Erik Hillestad har valgt å legge ved presentasjonen av prosjektet Lullabies From the Axis of Evil. Hillestad fremholder her at fra de tredve aktive årene og de drøye 300 CD-produksjonene han har vært involvert i, har kun en håndfull stått tilbake som skjellsettende opplevelser på et personlig plan. Dette er en av dem.

Det er ikke overraskende at vi igjen finner Hillestad som katalysator for et prosjekt der etnisk musikk av ulik nasjonalitet finner veien til en velvillig, multikulturell smeltedigel. Som en musikkbransjens ekvivalent til Ben Anderson og hans BBC-dokumentar Holidays in the Axis of Evil, har han de siste tre årene besøkt syngende mødre i land som har falt under den USA-definerte "Ondskapens akse". I sann vestlig-antropologisk ånd har kvinnesungne vuggeviser fra Iran, Irak, Afghanistan, Palestina, Syria, Uzbekistan, Cuba og Nord-Korea blitt festet til en portabel DAT for en omstendelig "post-produksjon" på trygg grunn hjemme i Norge. Her er Knut Reiersruds kompositoriske talent blitt trukket inn for å gi vokalopptakene instrumentale baktepper, hvorpå materialet er blitt oversatt og videresendt til et solid knippe kvinnelige og mer vestlig kjente vokalistsignaturer, herunder Kari Bremnes, Eva Dahlgren, Sarah Jane Morris, Eddi Reader, Lila Downs, Annisette og Nina Hagen.

Der skulle ingrediensene være på plass. Hvis jeg nå legger til en samvittighet - min egen - som trekkes mot to ytterpunkter, er jeg nå klar for å ta fatt på en subjektiv evaluering. For hvordan tar man egentlig for seg en utgivelse av denne typen? Her er flust med godt tankemateriale som så ingenlunde kan eller bør mistenkeliggjøres i et humanitært perspektiv. Her bygges kulturelle, mellommenneskelige broer mellom land hvis relasjoner står i helspenn på politisk og diplomatisk hold. I lys av dette er Lullabies From the Axis of Evil et sterkt og viktig fredsbyggende tiltak som fortjener min, din, Norges og hele verdens støtte.

Musikalsk blir imidlertid dette dessverre til stor del et solid bomskudd i mine ører. Det å trekke inn vestlige sangere til å synge engelske oversettelser av "råmaterialet" er nok et viktig element i å gjøre materialet tilgjengelig for engelskspråklige verden over, men er det strengt tatt nødvendig? Det kommer an på hva man ser som utgangspunktet for prosjektet: Er det for å vise at "vestlige" og "østlige" artister/mødre kan synge fredelig side om side? Eller er det for å demonstrere vuggesangenes universelle kraft og budskap? Hvis det siste punktet legges til grunn, er jeg overbevist om at oppføring av engelske oversettelser i coveret hadde virket mindre forstyrrende på de vokale grunnmurene mødrene fra ondskapens akse fører opp.

Dette gjelder også Reiersruds komposisjoner og det habile musikerselskapets instrumentale utbroderinger. For meg føles det som at arrangementene i stor grad fordekker, glatter ut og til dels spenner bein på den multikulturelle opplevelsen som ligger til grunn. Kun den vokale duetten Lalalala Gohle Laleh fra Iran presenteres uten instrumentalt følge, resten pakkes inn i mer eller mindre etniske vellykkede lydtepper og vestlige vokalbidrag som alt for ofte virker temmelig jålete og overbevisst kunstnerisk ladet. Med det går vi i stor grad glipp av muligheten til å høre tonaliteten, og å oppdage eventuelle fellestrekk og tverrkulturelle forankringer materialet i mellom. Det synes jeg faktisk er grådig leit, og jeg skulle inderlig ønske at KKV her hadde presentert Lullabies From the Axis of Evil som en dobbel utgivelse - en disc som presenterte vokalopptakene før arrangering, og en med slik som verket har endt opp.

I et funksjonsperspektiv beveger derfor brorparten av verket seg et stykke unna vuggesangens opprinnelige embete; å skape en behagelig, intim og pulsdempende ramme for innsovningsstunden. Dette betyr imidlertid ikke at Lullabies From the Axis of Evil mangler vakre øyeblikk. Jeg vil særlig trekke fram den brudne Peace Song med Halla Bassam (Irak) og Sevara Nazarkhan (Uzbekistan), ultranydelige Nami Ya La 'Aubi med Rim Banna (Palestina) og Annisette (Danmark) og den jordnære Stars are Rising med Sun Ju Lee (Nord-Korea) og Eddi Reader (Skotland) som fine sammenvevninger av østlige og vestlige tonaliteter. Det samme gjelder det svaiende vokale møtet mellom Kulsoom Syed Ghulam (Afghanistan) og Lila Downs (Mexico) i Lalolalo, men det spørs om Reiersruds jazz chic-arrangement er det mest egnede sovemiddelet for små poder verden over. Kun en gang går det fullstendig på trynet, og det er i møtet mellom Syria og Nicaragua på den sørgelig usammenhengende Nami: For meg er det litt mer enn fullstendig ubegripelig å forstå hva som har inspirert Reiersrud og Co til å sette et forflatende britpop-arrangement mellom Oasis og Suede (les: The Beautiful Ones) til dette nummeret.

Lullabies From the Axis of Evil er i konseptet et rent og forbilledlig humanitært dokument som dessverre mister litt av den emosjonelle slagkraften i den musikalske avdelingen. Det burde imidlertid snarest distribueres til alle verdens nasjonale maktforsamlinger som en påminnelse om at mennesker er mennesker, og at krig sjelden står å finne på personlige ønskelister over basale behov. La oss håpe norsk UDs portemonné-voktere kjenner sin besøkelsestid moderlig fort.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo