World of the Free

Haddy

CD (2010) - Trust Me / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Shout, Sister, Shout!

Haddy N'Jie har nok en gang tatt på seg artisthatten, og imponerer med et sterkt og uredd tredjealbum.

Av Thea Melberg

Del på Facebook15.04.2010

Titlene begynner fort å hope seg opp når man skal sette merkelapper på multitalentet Haddy N'jie. Hun har en lange merittliste som både journalist, forfatter, skuespiller, programleder, og ikke minst artist. Allerede i 1990 startet hun sin karriere i rampelyset som programleder for ungdomsprogrammet Midt i smørøyet på NRK, og den siste tiden har hun dessuten fått oppmerksomhet da hun ble valgt ut som en av tre programledere for Melodi Grand Prix som går av stabelen i mai.

All sin erfaring til tross, som artist er hun fortsatt rimelig fersk. Debutplata White Lies kom for knappe fem år siden, og både denne og oppfølgeren Welcome Home begeistret kritikerne og gjorde at Haddy fikk fotfeste som en godt respektert artist. På tredjeplata World of the Free befinner hun seg fortsatt i et behagelig krysningspunkt mellom blues, jazz, pop og rock, trygt akkompagnert av sitt backingband A Few Good Men.

På samme måte som mennesket Haddy N'Jie nærmest har gjort det til en kunst å operere med så mange ulike roller at hun vanskelig kan la seg plassere som verken det ene eller det andre, har hun på World of the Free formelig perfeksjonert kunsten å sno seg unna merkelapper også i et sjangermessig perspektiv. I det øyeblikket man har lyst til å kalle henne en soul-artist gjør hun en brå sving inn i det singer-songwriterske, og i det man vil kalle henne pop dykker hun ned i det mørke og lumske. World of the Free er dermed ei plate det nesten er umulig å klassifisere, men pussig nok får Haddy N'Jie til dette kunststykket uten å gå på kompromiss med platas helhetlige uttrykk.

Åpningslåta Enemy definerer på mange måter selve tonen for hele albumet. Det er nemlig noe mørkt og pessimistisk over Haddy N'Jie slik hun fremstår på World of the Free. Flere av låtene bærer på en illevarslende tone, som for eksempel den dystre, men lekne låta The final fall of Haddy N'Jie. Og Haddys stemme er som skapt for dramatikk. Vokalen oser av rust, heshet og fylde.

Det er ikke er tvil om at Haddy er en dyktig vokalist så vel som låtskriver, men alikevel er det først og fremst på låtene Shout, sister, shout! og World of the free at hun for alvor viser hva det er som skiller henne fra hordene av norske vokalister. For selv om det dessverre ikke kommer til uttrykk på flertallet av låtene på plata sitter hun inne med en råhet i stemmen som man bare kunne ønske at hun ville hente frem oftere. På World of the free, det siste kuttet på plata, leder hun oss ned i en tung og dramatisk virvelvind av et soulmaskineri. Hun er ikke redd for å virke verken for ambisiøs eller pompøs, og i denne sammenhengen er det helt på sin plass.

I tillegg til å imponere med både stemmeprakt og gode låter er det ikke til å stikke under en stol at World of the Free fremstår som et uvanlig sterkt produkt mye takket være en fantastisk solid produksjon. Fra den sterkt groove-baserte til Shout, sister shout! til den nedstrippede gitarvisen Alfacar, og den meditative og lavmælte Havøysund. Produsent Andreas Mjøs knytter trådene sammen til et stilsikkert, men allsidig resultat.

World of the free er ei plate som krever litt tålmodighet. Den fenger ikke umiddelbart, uten at det nødvendigvis er noen svakhet. For til tross for at albumet er fullstappet av ambisjoner, forblir det noe innadvendt. Til tider kunne man ønske seg noe mer punch. Allikevel kan man ikke annet enn å ta av seg hatten for Haddy N'Jie som med World of the free har laget en poetisk, musikalsk reise, blottet for beskjedenhet og sjangermessige sperrer.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: