cover

Continental Crust

Yumiko Tanaka & Ivar Grydeland

CD (2005) - Sofa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
World

Stiler:
Improvisasjon / Samtidsmusikk / Eksperimentell / Akustisk

Spor:
Downgoing Slab
Semi Rigid Lower Mantle
Young Oceanic Crust
Eurasian Plate (From 7 Different Views)
Mid-Atlantic Ridge
(-)

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Improvisasjonskunst

Øst møter vest i et lydeksperiment som krever lytterens fulle oppmerksomhet.

Du har et knust bilde liggende på gulvet. Du kjenner igjen fragmentene, men helheten er borte. Du sitter og samler biter. Legger dem side om side. Prøver dem mot hverandre. Du improviserer deg fram til forskjellige mønstre og fasonger. Men selv om du for ditt indre kan se konturene av hva det skal forestille greier du ikke helt å få fram et komplett bilde.
Det er omtrent slik jeg føler det her jeg sitter og lytter gjentatte ganger til Continental Crust. Er dette musikk, eller bare en konstellasjon av lyder satt sammen på tilfeldig vis?

Selskapet SOFA gir ut musikk som er utenfor de fleste kjente rammer, og kanskje utenfor musikkbegrepet i det hele tatt. Dette er improvisert samtidsmusikk basert på de mest spesielle inntrykk og situasjoner. Det ligger helt i grenselandet mellom musikk og ren eksperimentell lydkunst.

Platen er laget i løpet av én dag. Nærmere bestemt 17. april 2004 (coveret sier 18. april, men Grydelands egne kommentarer sier 17. april, så da stemmer antakelig det). Det ble spilt inn på en scene som heter Bridge. Den ligger høyt over bakken i fornøyelsesparken Festival Gate i Osaka. Her har disse to musikerne komponert, improvisert og spilt inn hele platen samtidig som lyden fra en nærliggende berg og dalbane med jevne mellomrom "forstyrret" dem. Jeg må si jeg liker konseptet, men hvordan er egentlig musikken?

Grydeland skriver at musikken minner ham om platetektonikk. Derav navnet på platen. Selv får jeg helt andre assosiasjoner. Jeg befinner meg tidvis dypt nede mellom store transformatorer i et underjordisk kraftverk. Og dette til tross for at det i all hovedsak er akustiske toner jeg hører. Men alternative måter å bruke instrumentene på gir musikken iblant en elektrisk følelse. I partier hvor det plukkes sakte på det asiatiske tre-strengers instrumentet futozao shamisen får jeg en følelse av å vandre alene i en lys, åpen skog etter et regnvær. Dis ligger langs bakken, og vanndråper henger fra blader.

Det er rart hvor forskjellige assosiasjoner man gjør seg selv ved så sparsom instrumentering som denne platen inneholder. Det er en blanding av folkemusikk og østlige influenser. Grydelands akustiske gitar danner interessante lyder når han samspiller med Tanakas futozao shamisen. Både skrapende og plukkende lyder kommer ut av dette instrumentet. Iblant består musikken kun av noe som høres ut som stemming av instrumentet. Strenger som strekkes, skrapes og plukkes på en dempet og sprukken måte. Slakke strenger som slås mot instrumentkroppen. Nesten som et stort, gammelt urverk hvor fjæren har røket.

Det er en del interessante klangkombinasjoner som er godt egnet for å prøve ørenes evne til å tilpasse seg ukjente elementer. Man trenger ikke engang å like det man hører for at det skal være et interessant eksperiment for sinnet. Og dette er en slik plate.

Jeg synes imidlertid det skorter en del på retning. Platen vil liksom ingen vei. Man kan være midt inne i et interessant parti, før man plutselig blir overlatt til seg selv i noen sekunder. Stillheten rår, og man venter på neste utspill. Det er litt for langt mellom de melodiske partiene, og mye av tiden er virkelig en tålmodighetsprøve. Tanakas vokal mot slutten er like improvisert og strukturløs som resten av platen, og man skal lytte med et helt spesielt mål for øyet om om skal få noe ut av dette verket.

Om det var litt enklere å se konturene av musikken etter hvert som platen skrider fram ville dette vært en svært interessant utgivelse. Selv improvisert musikk trenger litt melodi eller sammenheng for å skape en viss interesse. Men som et fullstendig improvisert eksperiment kan Continental Crust være fin lydkunst for det trente øret.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Belle & Sebastian - Push Barman to Open Old Wounds

(Jeepster)

Eventyrlig samler fra et band som i sin tid ble skrotet til fordel for Kathrina and the Waves, om enn bare på film.

Flere:

The Boy Least Likely To - The Law of the Playground
Belle & Sebastian - The Life Pursuit