cover

The Runner

Sleepyard

CD (2003) - Trust Me

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Elektronika / Post-rock / IDM / Ambient

Spor:
Midnight Rendevouz
Grenada
Paramount Pretty
The Big Match
Watch Me
The Equalizer
Aerial Son
Niki Lauda
Intersounds

Referanser:
Boards of Canada
Tangerine Dream
Biosphere

Vis flere data

Se også:
Future Lines - Sleepyard (2009)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Boards of Rogaland

Film uten bilder nok en gang - Sleepyard utfører et kersbergensk søvnløp i retning mot det grønne rommet til Boards Of Canada.

Brødrene Oliver og Svein Kersbergen fra Stavanger utga rett før årtusenskiftet en EP ved navn Intersounds. Å spille inn et helt album tok sin tid, men her foreligger altså Sleepyards første søvnløper av en langspiller, den har fått tittelen The Runner.

Stilmessig markerer denne en dreining mot filmatisk instrumentalmusikk med en blanding av elektronikk og konvensjonelle instrumenter. Alt tidlig på 80-tallet forsøkte norske utøvere som Erik Wøllo og Øystein Sevåg seg med lignende ideer og fikk senere følge av en rekke utgivelser på Origo Sound.

De første par sporene, Midnight Rendezvous (3:18) og Grenada (7:21), følger tett i hælene på Jean-Michel Jarre og Tangerine Dream i andre halvdel av 70-tallet. Her er de samme vindsimuleringene, halvdøsige akkordprogresjonene og kloppetiklopp-elektro-rytmene. Grenada har noe filmatisk over seg, men ikke mer enn at det rekker til rulleteksten i "Der ingen skulle tru at nokon kan bu" eller en dokumentar om fraflytting fra øygrupper langt mot nord. Her dveles det for lenge rundt de samme melodiske temaene - de gjentas stadig uten at det skjer noe særlig utvikling i mellom hver gang. Lengre fram på CDen lider også gamle Niki Lauda (6:59) av noe av den samme stivheten, så her må det forordnes regelmessige kiropraktortimer for å kna opp i den musikalske strukturen.

Paramount Pretty bringer oss nærmere sakens kjerne, nemlig en bunnløs beundring for Boards of Canada og deres storslagne værballongsferder over endeløse tundrabanker. På samme måte som disse bruker Sleepyard mye manipulerte lyder utledet fra piano, el-piano og orgel, men de har i tillegg samplet en del mellotron. På Aerial Son (4:07) blir slektskapet med skottene nesten pinlig nært.

Watch Me (5:11) byr på akustiske og elektriske gitar, bass, trommer og keyboards, og høres ut som en semesteroppgave innspilt på pop/rock-linja på en eller annen frilynt folkehøgskole, en Mike Oldfield-aktig symforock-utforskning av et gitartema derivert ut av Pinball Wizard.

The Equalizer (9:06) nærmer seg virkelig noe reelt interessant med mektig og meditativ krautrock som nesten oppdaterer Harmonia med sin trance-induksjonerende monotoni. Fyldige Intersounds (14:19) trår beint over Rubycon og Phaedra i starten, men blir etterhvert sittende fast i ei musikalsk hengemyr det ikke kommer så mye ut av.

The Runner er en tidvis sjarmerende ungkarsdrøm om prestisjefylte lydleggingsoppdrag for BBC World og SF Norge. I form og innhold skiller den seg faktisk ikke vesentlig fra nesten 30 år gammel instrumentalmusikk (til tross for fascinasjonen for Boards of Canada) som gjerne ble slaktet av en ignorant rockepresse den gangen, men heldigvis har det generelle kunnskapsnivået steget betraktelig i årene som har gått. Her er det mange fine temaer og stemninger, men Sleepyard sliter en del med å bryte gjennom klisjeene og finne sin egen stemme.

comments powered by Disqus

 



Oliver Kersbergen
2004-09-01En Korreksjon

Vi er ikke inspirert av Boards of Canada. Har faktisk ikke hørt bandet, så noen bunnløs beundring finnes ikke. Det hender jo faktisk at norske band ikke er inspiret av kontempære band, men har de samme inspirasjonskilder som disse band. Ellers takk for anmeldelse.

Lazarus
2004-10-18Us(m)akelig anmeldelse

Hvordan kan denne anmelder påståd at Sleepyard høres ut som Boards of Canada? Jeg hører ikke likheten, BOC er mye kjedeligere, jeg må også tilføye at sammenligningen med Jean-michel Jarre er drøy. Jeg kan si meg enig i at det finnes en Harmonia/neu ting gående, men ellers virker denne anmeldelsen en usakelig og smålig.

Oliver kersbergen
2005-03-09

Våre inspirasjonskilder er forrsesten : wendy Carlos, Beach boys, Augustus pablo, Neu!, John Cage, Paul Robeson, Cheap trick, Miles davis, Jackie Gleason og Kiss. Så kunnskapsnivået har ikke steget betraktelig siden Boards of canada ga ut sin første plate. Vi spillte forresten inn plata vår i tidsrmmet 98 til 2000 og jeg tror det er før Boards of Canada ga ut plater.

Oliver Kersbergen
2009-11-03Ny plate

hehe, denne er TEMMELIG drøy! BOC sa vel i sin tid "Music has the right to children"...

Nå laget vi flesteparten av disse låtene før Boards of Canada i det hele tatt hadde gitt ut et album.

Vår nye plate Future Lines er nå ute i butikkene og har med Mike Garson og Sonic Boom som gjestemusikere. Gled dere:)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo