cover

Streetcore

Joe Strummer & The Mescaleros

CD (2003) - Hellcat

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Punk / Alternativ / Indierock / Ska

Spor:
Coma girl
Get down Moses
Long shadow
Arms aloft
Ramshackle day parade
Redemption song
All in a day
Burnin' streets
Midnight jam
Silver and gold

Vis flere data

Se også:
Global a Go-Go - Joe Strummer & The Mescaleros (2001)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Det fantes bare én Joe Strummer

Spørsmålet er hvor lenge plata ville blitt husket dersom ikke hjertet til Joe Strummer hadde sviktet i desember i fjor.

Stemmen hørtes alltid ut som den var på vei ned i flammer, eller opp på barrikadene, mens kanonene sang og Brixton brant. Joe Strummer gjorde bestandig sine egne valg av ord, og han hadde en helt spesiell måte å uttale dem på. Jeg tar det nesten for gitt at du har hørt "London calling", en av rockens mest innholdsrike plater.

Det fantes bare én Joe Strummer. Men dessverre lyktes han aldri helt etter The Clash. "Streetcore" er antagelig det beste han har gjort uten Mick Jones til høyre for seg. Spørsmålet er likevel hvor lenge plata ville blitt husket dersom ikke hjertet til Joe Strummer hadde sviktet i desember i fjor.

Men det begynner bra.

Åpningskuttet på "Streetcore" kunne vært klassisk The Clash. I en bedre og mer rettferdig verden hadde "Coma girl" også vært en betydelig hit. Dette er punk og pop og reggae og rock i en smittsom blanding, så fengende at det nesten blir i meste laget.

"I was crawling through a festival way out west,
I was thinking about love and the acid test,
at first I got real dizzy with a real rockin' gang,
then I saw the coma girl on the excitement gang."


Typisk Joe Strummer.

Deretter følger "Get down Moses", en tung reggae som har vandret ut fra Jamaica, over havet, til ei bakgate i London. Sang nummer tre har derimot blitt til i skyggen av Johnny Cash. "Long shadow" er akustisk amerikansk folk-rock om hoboer og lenkegjenger, skrevet av Joe Strummer og Smokey Hormel, gitaristen som blant annet har samarbeidet med The Blasters, Beck og Tom Waits. Joe Strummer var ofte i godt selskap. Her hører vi også litt av The Pogues, gruppa han spilte med tidlig på nittitallet. "Long shadow" ble opprinnelig skrevet for Johnny Cash, og det kan høres.

"If you put it all together
you won't have to look around,
you know you cast
a long shadow on the ground."


Jeg tror denne sangen ville vært perfekt for mannen i svart. Dessverre rakk han aldri å spille den inn.

Til gjengjeld finnes det et opptak hvor Joe Strummer og Johnny Cash synger Bob Marleys "Redemption song". Sangen vil bli utgitt seinere i år, som en del av cd-boksen "Unearthed". Jeg tror dette kan være en av de riktig store duettene. Det er nesten så jeg kan høre Johnny sin stemme allerede, ruvende som en stor, svart, beskyttende skygge over Joe Strummer.

På "Streetcore" gjør engelskmannen "Redemption song" alene, med sånn passe hell. Han hadde ikke helt autoriteten til Johnny Cash.

"Coma girl", "Get down Moses", "Long shadow" og "Redemption show" er stort sett hele beholdningen på denne plata. Albumet dør plutselig, akkurat som Joe Strummer.

Sånn som det, ja.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Philip Kane - Time: Gentlemen

(Corrupt)

Ein mystisk herre frå London, med stor stemme, poetisk brodd og fertile tonar.

Flere:

The Mormones - Guide To Good And Evil
Robert Normann - The Definitive Collection 1938-41, Vol.1