Genre:
Elektronisk
Stiler:
Elektronika
Spor:
Transient
Pants
Tunnel Vision
Lost
You Lot
Bath Time
Acid Pants
Easy Serv
One Perfect Sunrise
Referanser:
The Orb
Leftfield
Fluke
The Aloof
Se også:
The Altogether - Orbital (2001)
Back To Mine – Personal Collections For After Hours Grooving - Orbital & Diverse artister (2002)
Work 1989-2002 - Orbital (2002)
![]()
Trist farvel
Orbital tar farvel på tristest mulig måte - med et gjesp og et likegyldig skuldertrekk.
Del på Facebook03.08.2004
Det har ligget i kortene lenge: Orbital-brødrene Hartnoll gir seg. Etter om lag femten år som velkjent merkevare er det egentlig helt i orden at de legger opp nå. Det begynner å bli en stund siden de var i eliteserien, og ingenting er tristere enn å se fortidens storheter skjemme seg ut i tredjedivisjon. Egentlig hadde det vært greit om de lot oppsummeringen Work 1989-2002 stå igjen som siste utgivelse. Orbital anno 2004 er nemlig en deprimerende kjedelig affære. Med unntak av et par hederlige kutt fungerer ikke Blue Album som annet enn hyllepynt for komplettister og spesielt interesserte.
Orbital gjorde sine største genistreker på sine tre første utgivelser. Etter suksessen med In Sides og The Box, også dette knakende gode utgivelser, begynte en nedadgående kurve å gjøre seg gjeldende. Allikevel inneholder også de nyere Orbitalplater i det minste en eller to fantastiske spor - originale og minneverdige låter som syder over av Orbitals elektroniske kreativitet. Dessverre kommer ingen av låtene på Blue Album lenger enn til hederlig ståkarakter, mulig med et par plusser i margen.
Begynnelsen av plata lover i hovedsak godt. Den ambiente Transient starter med dype, metalliske basslyder og finner melodier i vage strykere før den faller igjennom som en slags barokk parodi. Pants er en helt grei gjennomkjøring av streit Orbital-techno, som til dels skaper forventninger om gjenhør av gammelt kaliber. Fortsettelsen med Tunnel Vision kan gjerne sies å være klimaks i så måte, i det den både er den mest bemerkelsesverdige låta og også det sporet som frister mest til å foreta en oppjustering av volumkontrollen. Med den rolige avrundingen Lost kunne dette blitt en ganske så anstendig EP. I stedet er det blitt et album der halvparten av materialet er anmasende, uoriginalt, bakstreversk og ikke så rent lite irriterende.
Usjarmerende vokale samples, halvhjertede melodilinjer og trøtt produksjon dominerer siste halvdel av plata. I tillegg kommer noe slitsom acid og halvhjertet uinspirerende høyfjellshotellmuzak. Noe av nedturen kunne ha vært rettet opp med den Belfast/Halcyon-tematiske avslutningen One Perfect Sunrise, men et trøstemål hjelper så lite når nedrykket allikevel er et faktum.
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp


Her er rangeringen av platene med poeng av 10:
9: Brown
8: Snivilisation
8: Green
7: In Sides
4: In the middle...
3: Blue
2: The Alltogether
Ferdig med det.