cover

Meltdown

Ash

CD (2004) - Infectious / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Indierock / Powerpop / Hardrock

Spor:
Meltdown
Orpheus
Evil Eye
Clones
Starcrossed
Out of the Blue
Renegade Cavalcade
Detonator
On a Wave
Won't Be Saved
Vampire Love

Referanser:
Foo Fighters
Smashing Pumpkins
Weezer
Supergrass

Vis flere data

Se også:
Free All Angels - Ash (2001)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Samma gamle Ash

Som forventet og lite mer fra Ash, som denne gangen sliter med å skape superhits.

Sjøl om coveret på denne skiva gir assosiasjoner til en kombinasjon av Grand Funks Phoenix og et utvalg tyske power metal-utgivelser, var jeg ganske sikker på hva jeg skulle få ved første gjennomlytting. Ash har nemlig en evne til å ligne seg selv, samt å være forsiktig med overraskelsene. Ash serverer fortsatt humørfylt partyrock for de som ikke lo seg i hjæl av The Darkness-hypen.

Meltdown er blitt ei helt OK Ash-skive. Den har sine popstunder, sine grove rocketrekk, sine fengende øyeblikk og sine slappe unødvendigheter. Dette er skiva som sikkert dekker behovene til mange etablerte fans. Om den skaffer bandet noen nye er jeg mindre sikker på.

Tim Wheeler har kommet opp med noen artige riff denne gangen også. Noen av dem synes jeg å ha hørt før (eller i det minste ting som ligner), uten at dette gjør noe. Et par av introene får meg til å tenke Angus Young eller Euroboy, men dette stopper fort opp når popelementene kommer inn. På deler av skiva møter man et relativt tungt Ash, uten at de har gitt slipp på soundet sitt.

Skiva åpner med to tøffe rockere, tittellåta og singelen Orpheus. Kule låter begge to. Man setter seg tilbake og venter på at det skal ta av, men dette skjer ikke helt. Ash er flere ganger ytterst på rampa og tar sats, uten at de flyr inn i rockehimmelen noen gang. Evil Eye er en typisk Ash-låt, med et refreng som nesten er plagsomt lett å huske. Denne burde kanskje vært singelvalg i stedet for den etterfølgende og litt kjedeligere Clones.

Dvaske forsøk som Starcrossed og Won't Be Saved trekker helhetsinntrykket ned hos et ellers ganske sprudlende band. Ellers rockes det hardt mot slutten i On A Wave og Vampire Love. Sistnevnte er som en s med Billy Corgan.

Meltdown fungerer godt som både sommerrock, hardslående powerpop og partymusikk. Likevel savner jeg en Burn Baby Burn, en Walking Barefoot eller en Girl From Mars. Jeg finner en del godsaker, men ikke de låtene jeg ønsker å spille gang på gang under fester og vorspiel de neste fem åra.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo