cover

Dark Island

Pram

CD (2003) - Domino / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell rock / Drømmepop / Post-rock / Krautrock

Spor:
Track of the Cat
Penny Arcade
The Pawnbroker
Paper Hats
Peepshow
Sirocco
The Archivist
Goodbye
Leeward
Distant Islands

Referanser:
Stereolab
Laika
High Llamas
Slapp Happy
Kraftwerk
Moonshake
Ennio Morricone

Vis flere data

Se også:
The Museum of Imaginary Animals - Pram (2000)
Somniloquy - Pram (2001)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Pram seiler avgårde med og til mørke øyer

Birmingham-gruppa Pram holder koken på sin sjette ordinære langspiller.

Pram har siden 1990 vært faste leverandører av lyd og tåkete svart-hvitt bilder til de aller første angstinntrykkene som brente seg fast i hjernen i din tidligste barndom. Deres utpreget dadaistiske post-kitsch nostalgi har gjerne vært basert på twang-gitar, edderkoppaktig theremin, stikkende synthlyder, umoderne jazz-trompeter og klarinetter, bearbeidet rytmisk støy, leketøysperkusjon, rytmebokser og - i halvparten av tilfellene - Rosie Cuckstons slørete og merkelig livløse stemme (den neste generasjons Dagmar Krause!).

Deres tidligere verker har hatt treffende titler som Music For Your Movies, Sargasso Sea, Museum of Imaginary Animals og mesterverket North Pole Radio Station. Ideen om å skape fossil-utgaven av virtuell virkelighet gir Pram et visst slektskap med Stereolab og instrumental High Llamas, men er mer preget av sarkasme og ironisk humor. Prams tilnærmelsesmåte er pussig tysk og dette kan muligens forklares med at Birmingham er en industriby som ikke står tilbake for Ruhrgebiet eller Düsseldorf i sin gråhet.

Dark Island er noe rundere og fyldigere i lyden enn tidligere Pram-plater, men røper umiddelbart hvilken artist det her er snakk om. Ikke overraskende starter det hele med et instrumentalspor. Track of the Cat byr på både jungeltrommer og tigerjakt og viser at Pram utforsker varmere terreng denne gangen enn de gjorde på North Pole Station. Penny Arcade sender ut både sonarblipp og malplasserte dixieland trompeter, godt underbygget av vibrerende synthstøy og balalaika-gitar. Dette er absurd kitsch-estetikk på sitt mest utpregete, som sterkt ber om enten hat eller kjærlighet fra lytterens side. The Pawnbroker heller mer mot gamle easy listening-stunder med vibrafoner, stryker-samples og slentrende trommer. Sirocco bringer ferden nærmere Morricones spaghettiwestern lydspor med twang-gitaren i førersetet og er et klart høydepunkt på plata. Goodbye er en halvsøt og slørete vuggevise med bottleneck gitar, vibrafon, kraftig filtrert el-orgel og en duvende tikk-takk rytme. Holder du deg våken noen minutter til vil du få med deg tittelsporet, som er et annet av platas høydepunkt. Oppsiktsvekkende nok legger Pram her av seg den ironiske drakten og lager noe i nærheten av vakker klingklang musikk med et visst slektskap til Kraftwerks tidligste musikk .

Øvrige spor på Dark Island er mindre klart musikalsk definerte og er vel ment å være mørke flekker på kartet en stund til. Pram klarer ikke å overgå noe de har gjort før, men gjør nok nye vendinger til at resultatet fortsatt er av interesse.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kendrick Lamar - To Pimp a Butterfly

(Aftermath / Interscope)

Ei funky reise inn i ei uroleg og samansett sjel, i ei uroleg og uforståelig tid.

Flere:

Pernice Brothers - Live a Little
Like Rats From a Sinking Ship - We Get Along Like A House On Fire