cover

Live in Europe

Bjørn Berge

CD (2008) - Blue Mood / Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Bluesrock / Akustisk blues

Spor:
Buena
N.V.
Louise
Trains
Thursday
Someday
Stringmachine
See That My Grave Is Kept Clean
Bring It on Home
Black Jesus
Testify/Give It Away
Angel Band
Ace of Spades
13 Question Method
Minutes

Referanser:
John Campbell
Roy Rogers
Ry Cooder
Bob Log III
Leadfoot

Vis flere data

Se også:
Illustrated Man - Bjørn Berge (2002)
St. Slide - Bjørn Berge (2004)
I'm the Antipop - Bjørn Berge (2007)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Hjemme alene-fest

Endelig en sjanse til å sjekke Bjørn Berge i sitt rette element.

Det er lenge siden Bjørn Berge var en bluesartist som reiste rundt og erobret kongeriket med sine avsindige slideløp over 12-strengeren. Etter å ha spilt på det som er av kneiper og festivaler i Norge og egentlig kunne bli større her til lands, begynte han å male med bredere pensel og utforsket mulighetene for å formidle musikk han selv liker, men som sjelden forbindes med en mann alene på scenen med en kassegitar. Dette har gitt han et betydelig publikum i Europa, selv om en del bluesfans nok har falt av på lasset.

Dette bekymrer nok ikke Berge i særlig grad. Han har alltid fulgt sine egne veier, og har opplevd å få med seg publikum på outrerte versjoner av låter som Motorheads Ace of Spades og Red Hot Chili Peppers Give It Away. Her foreligger en finfin dokumentasjon av artisten Berge av i dag, og det er mye å like, både for gamle fans og de som normalt ikke ville bli fanget levende med en bluesplate i CD-spilleren. Den er tatt opp i Brüssel foran et entusiastisk publikum. Som bonus følger det med en live DVD tatt opp på Smuget.

Før jeg kommer innpå låtene, så er det kanskje på sin plass å kort oppsummere hva Berge live handler om. Han spiller primært en 12-strengs akustisk gitar med slide, samtidig som han akkompagnerer seg selv ved å trampe på en boks som er mikket opp. Og at Berge kan spille er det liten tvil om. Han har tilsynelatende et helt lite univers til disposisjon på sin gitar. Han kan lage ekstremt mye lyd i de mer rocka sakene, samtidig som han kan låte dempet og følsom i det mer bluesa farvannet. Han er i sannhet et enmannsorkester og string machine.

Stemmen hans er en "acquired taste" som det heter på engelsk. Den er ikke pen, og når sant skal sies, så mangler den totalt variasjon og bredde. Det han ikke mangler er kraft, og Berge er ikke redd for å bruke sitt grove mål for det det er verdt. Noen vil elske det og kalle det autentisk, mens andre vil finne det endimensjonalt og noe begrensende. Jeg befinner meg nok i den siste gruppen. Stemmen blir til tider irriterende dekor, og jeg tyr til gitaren som det definerende element i musikken.

Når det er sagt, så er gitaren nok i seg selv til å finne plenty å glede seg over. Berge har en ekstremt funky måte å spille på, der rytme og sløye sololøp tvinnes sammen som hardangersøm. Låtutvalget på Live in Europe er i stor grad tuftet på Berges mer rocka materiale, og det er delt omtrent på midten mellom eget materiale og covere. Jeg synes Berges eget materiale fungerer best. Hans versjoner av låter som Ace og Spades og Black Jesus gir meg lite utover prov på at Berge er en utrolig gitarist som kan innlemme nesten all slags materiale i sitt repertoar.

Det blir mer interessant i de mer nedtonede partiene som Louise og Angel Band, rett og slett fordi man først da kan skimte nyanser i utrykket. En åpenbaring i så måte er Chuck Berrys 13 Question Method, her i Ry Cooder-versjonen. Denne låta har vært en showstopper og publikumsvinner i Berges repertoar så lenge jeg har sett han live, og versjonen på Live in Europe er magisk. Snakkende gitar får en ny betydning når Berge ved hjelp av gitaren skildrer hele prosessen fra date til gjennomført samleie.

Av de tyngre sakene fungerer N.V. og Trains best, fordi de gir Berge en plattform for å vise sin blendende gitarteknikk. Innimellom låtene småsnakker Berge med publikum med sin litt haltende engelsk. Dette er imidlertid mest sjarmerende, og han har god kontakt med tilhørerne. Ut fra oppmøtet på Berges konserter i Norge og Europe, burde denne plata kunne selge svært bra, for den gir et godt bilde av liveartisten Bjørn Berge. Lyden er prima. Noe landemerke i karrieren er Live in Europe ikke, og kjøpsanbefaling gis først og fremst til fans som har vært med hele veien og setter pris på Berges lek med sjangere og kraftfulle, men dog noe monotone uttrykk.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Windir - Valfar, Ein Windir

(Tabu)

Valfar, Ein Windir er en fin og verdig oppsummering av Windirs så alt for korte karriere.

Flere:

Jim O'Rourke - I'm Happy, and I'm Singing, and a 1, 2, 3, 4
Shining - Blackjazz