No Sleep 'til Hammersmith (remaster)

Motörhead

2 x CD (2001) - Sanctuary / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

20 år, 120 decibel, 120 km/t

Dobbel overdose med Motorhead kompletterer klassikeren fra 1981.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook20.11.2001

I 1981 var den britiske hardrock-trioen Motörhead på høyden av sin karriere. Albumene Overkill og Bomber (begge 1979) og ikke minst Ace of Spades (1980) førte bandet inn på de britiske hitlistene. Liveskiva No Sleep 'til Hammersmith (1981) ble en enda større suksess, og buldret like gjerne inn på første plass. 20 år senere er det dermed funnet en passende anledning for å pusse opp lyden og komplettere den originale versjonen.

No Sleep 'til Hammersmith var opprinnelig en 11 spors plate, der låtene var valgt ut fra tre konserter i Leeds (28/3) og Newcastle (29-30/3), samt opptaket av Iron Horse - Born to Lose som er tatt opp året før. Denne remasteren inneholder i tillegg til disse, 18 låter fra de tre nevnte arrangementene.

Den glade lytter får syv nye låter som bonus, alle plassert på disc 1. Over the Top, Shoot You in the Back, Jailbait, Leaving Here, Fire Fire, Too Late, Too Late og Bite the Bullet/ The Chase is Better Than the Catch hører rettmessig hjemme på denne samlingen. Om de ikke viser at Motörhead hadde mange strenger å spille på, så økes i hvert fall spilletiden betraktelig.

Disc 2 er sammensatt av alternative versjoner fra originalen. Det bidrar til at No Sleep 'til Hammersmith blir et viktig dokument for fans og komplettister, mer enn en definitiv live-samling fra perioden. De alternative versjonene tydeliggjør nemlig bare det vi fikk bevist allerede i 1981, at Motörhead skyter tungt, hardt og fort - ikke at de er det mest eksperimentelle bandet på scenen. Det blir derfor litt "overkill" med dobbel dose av de samme låtene, uansett hvor heftig det er å høre Ace of Spades, Overkill, Motörhead og de andre.

Denne utgaven er dessuten beriket med en 16 siders booklet. Skuffende nok er bare fem av sidene benyttet til tekst (liner notes av Kerrang-redaktør Phil Alexander), mens resten stort sett er bilder.

Lyden er upåklagelig, og Vic Maile lyktes i få frem Motörheads enkle, hedonistiske livsfilosfi, deres kontante og beinharde form for britisk pubrock på speed og det enorme trøkket dette bandet definitivt er kapable til, ikke minst i kombinasjonen Lemmy, Fast Eddie og Animal. No Sleep 'til Hammersmith er fortsatt en av Motörheads definitive ugivelser.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: