cover

The Definitive Collection, Vol.5: Django

Robert Normann

CD (2006) - Normann / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Gitarjazz / Standards / Akustisk / Swingjazz

Spor:
Django
Fram og Tilbake
Navnløs
Ikke Døpt
Sweet Georgia Brown
Perpetuum Mobile
Pluto
Lullaby of the Leaves
Little Man You've Had a Busy Day
Nå Går Det Mot Vår
All the Things You Are
When You Wish Upon a Star
Medley:
-The Way You Look Tonight
-Top Hat
-A Fine Romance
Let's Face the Music and Dance
I've Got My Love to Keep Me Warm
Cheek to Cheek
Walkin' My Baby Back Home
Oppvaskbenken
Syv Stubbær For Én Gitar og Trommer:
Intervju
Tema i E-moll
Tema i H-moll
Tema i Ass-dur
Tema i E-moll
Tema i D-dur
Tema i F-moll
Tema i F-moll
Shine

Referanser:
Django Reinhardt

Vis flere data

Se også:
The Definitive Collection 1938-41, Vol.1 - Robert Normann (2003)
The Definitive Collection 1942-54, Vol.2 - Robert Normann (2003)
The Definitive Collection 1950-71, Vol.3 - Robert Normann (2004)
The Definitive Collection, Vol.4: The Harry Lime Theme - Robert Normann (2005)
Shine - Robert Normann (2006)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Ren musikk

Femte del i denne serien, og gitaren synger rett inn i solar plexus!

I tidligere omtaler av utgivelser i Normann records' fabelaktige retrospektiv over vår fremste populærgitarist gjennom tidene, har jeg bemerket hvordan uttrykket gradvis nærmer seg noe vi kan kalle "ren musikk". Det er en gradvis avskalling av musikalsk garnityr, filigrans og pynt ettersom årene går, og Normanns produksjon konvergerer mot et avklart solouttrykk. Musikken blir også mer og mer et uttrykk for en "musikers musikk", en tilsynelatende ubesværet men høyt oppdrevet ekspertmessig utførelse som antagelig gir en utdypet glede for folk med kjennskap til gitarspillets irrganger.

Når serien nå er kommet til Volum 5 er vi også framme ved opptakene som vel må sies å ha hatt det bredeste nedslagsfelt i Normanns produksjon, nemlig "pauseinnslagene" fra fjernsynet på tidlig 70-tall. Utformingen av disse innslagene var enkle, virkningsfulle og konsentrert om musikken. Spor 7-18 er således hentet fra standardrepertoaret, men underlagt Normanns nytolkning og livlige behandling. Opptakene er uhørt friske og liksom ikke kompatible med de falmede tv-bildene som akkompagnerer musikken på NRK-arkivets betateip. Overraskende nok avslører CD-heftet at det delvis dreier seg om playback på opptakene, tv-bildene altså, noe som skyldes en viss forlegenhet for kameraets granskende øye fra vår mann.

Før dette (spor 1-5) får vi høre opptak fra mai 1989, altså noe av det siste vi har med Robert Normann. Han ledsages her av folk han hadde hatt et langt samarbeid med, som Bjørn Hellberg og Håkon Nilsen, og det umiddelbare inntrykket er av en samspilt og sikker besetning som med løs snipp og glimt i øyet triller ut av ermet noen ytterst delikate versjoner av blant andre John Lewis' Django og Normann-originalen Navnløs. Det er en egen varme i foredraget og en frodighet i soundet som gir en anelse gåsehud. Det samme gjelder virtousiteten i NRK-opptakene. Denne gitaren synger virkelig - rett inn i solar plexus. Dæven så lettvint han får det til å høres ut!

Denne volum fem i serien er virkelig slik at den vokser i gjenhør der de foregående (særlig I-III) satt som ei kule på første gjennomhøring. Musikken på Vol.5 er så full av små nyanser og finesser innenfor sitt sobre og avklarte uttrykk at den ved fjerde-femte lytting plutselig letter og stiger deg over hodet.

Innleggsheftet er denne gang et samlet overblikk over Normanns virke og spesielt vinklet på platas innhold samtidig. Normann selv bidrar til belysning av den avsluttende syklusen med egenkomponerte Stubbær For Èn Gitar og Trommer (spor 20-26) med et ti minutters radiointervju hvor han snakker om spilleteknikk, ideer om gitarens konstruksjon og hvordan han erstatter en frafalt bassist ved å sette en spesialutviklet pick-up over de tre laveste strengene på gitaren. Normann er en lavmælt eldre herre å høre til, opplagt en beskjeden mann med en sikkerhet og begeistring i stemmen som tilhører en ungdommelig og ennå nysgjerrig og eksperimenterende 76-åring.

CD-heftet inneholder en tekst av Anders Somby hvor det redegjøres for "Stubbænes" teknikk og instrumentering. Lytterens inntrykk er av et rapsodisk lagt opp musikkstykke som er nærmest essayistisk i sin tilnærming og viser et tverrsnitt av Normanns innstilling til gitaren, både spilleteknisk og kompositorisk. For ham er gitaren et dynamisk instrument fullt av muligheter og med et stort urealisert potensiale.

Robert Normann formet sitt gitarspill i en gjensidighet med sitt instrument, nytolkende, skiftende og oppfinnsomt. Gjennom sitt aldri hvilende arbeid med instrumentet formet han også nordmenns forhold til gitaren, det tyvende århundres ledende populærmusikalske instrument.

comments powered by Disqus

 



Kjetil Wang
2006-06-19En Fornøyelse

Det er stadig vekk en sann glede å lese Bjørn Hovdes anmeldelser og artikler, som i språk og nyanser, subtil ironi, og sylskarp satire viser en spissfindighet og et raffinement som ikke ligger langt unna den avanserte klang både Norman og Reinhardt i sin tid presenterte, om enn i en annen form.
Kjetil Wang

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo