Genre:
Rock
Stiler:
Indiepop / Indierock / Emo / Slowcore / Powerpop
Spor:
Steadier Footing
A Movie Script Ending
We Laugh Indoors
Information Travels Faster
Why You'd Want to Live Here
Blacking Out the Friction
I Was a Kaleidoscope
Styrofoam Plates
Coney Island
Debate Exposes Doubt
Referanser:
Built to Spill
Quasi
Sunny Day Real Estate
Se også:
Transatlanticism - Death Cab for Cutie (2003)
Transatlanticism - Death Cab for Cutie (2003)
Plans - Death Cab for Cutie (2005)
Beste popplate 2001
Løp til nærmeste plateforhandler og bestill denne platen nå!
Del på Facebook30.01.2002
Fjorårets beste popplate kan ikke kjøpes i norske platebutikker enn så lenge, men den finnes kanskje i importavdelingene hos de mer velassorterte småbutikkene eller alternativkjedene.
Death Cab for Cutie fra Bellingham, Washinghton gir deg tungeslep med sine befriende enkle og fengende popmelodier og har en smittende effekt på alle og enhver. Navnet har de passende nok hentet fra The Beatles Magical Mystery Tour-album, og ørene våre fylles av kraftpop i nabolaget til andre nordvestkyst-band som The Weakerthans eller Built to Spill når vi setter på skiva. Tørr produksjon, halvkjappe melodier med en berg- og dalbaneaktig stigningskurve i tempo, og emosjonelle fortellinger om brusten kjærlighet er å finne på deres tredje album The Photo Album.
Death Cab for Cutie har fått en klarere og mer fokusert produksjon enn tidligere, uten at sjarmen eller detaljrikdommen fra har forsvunnet. Orgel, glockenspiel, leketøyspiano og keyboard krydrer det hele nennsomt og gir det et anstrøk av eleganse som kanskje kan minne om Quasi på sitt mest fengende. Det handler om fyldige toner som brister sakte over en grunnstruktur av høvlende gitar og et markant keyboard som tidvis nesten overdøver vokalen. Musikken er varm og kraftfull. Sukkersøt som vanilje og høflig innbydende for alle de som vil gi seg tid til dialog.
Det er lett å synge med på refrenger og nynne melodiene av disse låtene, samtidig er de mer slitesterke enn du først vil tro på grunn av den gjennomtenkte strukturen. Her finner vi lag på lag med finesse og presisjon. I genrelandskapet beveger man seg tidvis i retning en brusten slowcore eller emocore, hvor band som Sunny Day Real Estate har tråkket opp sporene. Andre ganger handler det om kraftpop a la Built to Spill og Modest Mouse, fylt av klimakser og med et godt øye for detaljer og temposkiftninger.
Benjamin Gibbards følsomme vokal bidrar til å gjøre det hele svært menneskelig og befriende upretensiøst. Likevel er det de gripende refrengene og gitar/keyboard-hookene som gjør denne skiva uunnværlig for enhver popfantast med et øye til den amerikanske indierockscenen fra sent 1980-tall og frem til i dag. Det er i hvert fall lenge siden jeg har hørt mer umiddelbare og catchy popmusikk.
Legg til side fjorårets skiver fra Built to Spill, Modesty Blaise, Beulah eller hvem det nå måtte være, og løp til din nærmeste musikkforhandler og be ham (eller henne) om å bestille denne platen nå! Du kommer ikke til å angre! Er du riktig tøff bestiller du også EPen Forbidden Love og de to tidligere skivene deres - Something about Airplanes og We Have the Facts and We're Voting Yes - med det samme.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Ikke for å pirke, akkurat, men "Death Cab For Cutie" er riktignok med i "Magical Mystery Tour"-filmen, men blir fremført av "The Bonzo Dog (dooh dah) Band" og befinner seg da også på dette bandets utmerkede LP "Gorilla".
Vennlig hilsen
Justin Sensitive
Dette fantastiske albumet har jeg vært hektet på i vel et år nå, for dem som ikke har skaffet seg det; dere går glipp av noe stort!!! Og ikke nøl med å sjekke andre band og artister fra labelen BARSUK! Personlig anbefaler jeg John Vanderslice (mk ultra) som har jobbet en del med death cab på det sterkeste.
Der er ingen tvivl om, at "The Photo Album" er en fantastisk plade, som man kan høre igen og igen og hver gang finde nye lag og detaljer i.
Jeg er selv anmelder på et dansk alternativt ezine, hvor jeg har anmeldt pladen. Kig ind på www.murmur.dk
denne platen er mer enn ok, noe du kanskje fikk deg til å tro ved overskriften. men plata er ikke "transatlanticism" mer indie..
forøvrig fin anmeldelse