cover

Broadcast 2000

Broadcast 2000

CD (2010) - Grönland / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Folkpop / Folktronica / Indiepop / Kammerpop

Spor:
Rouse Your Bones
Your Own Worst Enemy
That Sinking Feeling
Get Up and Go
I Hold My Breath
Gonna Build a Mountain
All Is Said and Done
Don't Weigh Me Down
The Outsider Steps Inside
Changing Moves

Referanser:
Noah And The Whale
Andrew Bird
Shugo Tokumaru
The Notwist
The Postal Service
Beirut

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Nesten veldig bra

Broadcast 2000 er en klassisk musikkutdannet brite som lager folkpop på soverommet.

Broadcast 2000 er London-baserte Joe Steer. Med unntak av innleid fiolinist Tom Hobden (Noah and the Whale) og ekstrahjelp til produksjonen, er dette et enmannsshow i uttrykkets beste forstand.

Steer har laget en popplate som er leken, naiv og forfriskende, samtidig som den innehar en del ganske komplekse arrangementer. Jeg har kost meg i møte med denne mannen og dette prosjektet, selv om det ikke er direkte mesterlig eller revolusjonerende. Steer leker mye med instrumentene sine og byr på musikk med genuin musikkglede i seg. Og det er jo ikke dumt bare det.

Bakgrunnen hans i klassisk musikk er hørbar i arrangeringen, spesielt i strykearrangementene. De er mer komplekse enn normalen i vanlig popmusikk, der strykerne er spilt på en noe utradisjonell måte. I tillegg har han en del smarte overganger og melodiske toneløp hele veien. Det høres veldig flinkt ut, og det har både positive og negative sider.

Hver låt er strukturert rundt flere lag med vokal, rytmiske strengeinstrumenter og gitar. Steer looper akustiske instrumenter og kan minne litt om Andrew Bird på dette området. Han hadde visst egentlig ikke planer om å synge selv og brukte i utgangspunktet stemmen sin som guide under innspillingene til debuten Building Blocks EP. Vokalen kan ikke sies å være fantastisk, men den fungerer godt i disse omgivelsene hvor instrumenteringen er i fokus. Lydbildet er ellers nokså minimalistisk og nedstrippet, til tross for en kompleksitet jeg allerede har vært inne på.

På noen måter virker musikken frisk og nyskapende, på andre måter er den gjentakende og uoriginal. Den har en umiddelbar appell, som riktignok ikke forsvinner etter flere gjennomganger, men som heller ikke vokser nevneverdig. Jeg slutter ikke å bli fascinert over samspillet mellom instrumentene i forgrunnen som er spilt nokså stakkato, samtidig som jeg gremmes over at melodilinjene ikke er sterkere. Det kunne blitt så veldig bra hadde de vært det. Akk.

Åpningssporet Rouse Your Bones setter standarden for den ti låter lange plata. Det er ikke så lett å trekke frem enkeltspor på en plate der ingen skiller seg spesielt ut - og følgelig ikke har noen klare høydepunkter. That Sinking Feeling og Get Up And Go er kanskje de mest interessante og utfordrende, mens I Hold My Breath er mest naivistisk og atmosfærisk. Ellers er plata veldig jevn. Litt for jevn.

Building Blocks EP ble laget, spilt inn, mastret og mikset på soverommet til Steer. Han hadde et ønske om at albumet skulle bli til på samme måte, men måtte se seg nødt til å spille inn deler av det utenfor soverommet på grunn av hjemmestudioets begrensninger.

I still wanted it to sound like I recorded it in my bedroom, but this time as if I've crammed a full orchestra in there, skal han ha uttalt.

Joe Steer har en åpenbar forkjærlighet for instrumentene sine og er en multi-instrumentalist som få. Han henter inspirasjon fra gode gamle storheter som Beach Boys og the Beatles, og det er også elementer som minner om band som the Notwist, Beirut og the Postal Service. Mer helhetlig har han en del likheter med blant andre Shugo Tokumaru. Dette gjelder spesielt samspillet mellom de ulike instrumentene og det lekne og på samme tid komplekse lydbildet.

Broadcast 2000 er fornøyelig, det er det ingen tvil om. Jeg håper soveromsbeskjeftigelsene fortsetter og at det kommer nytt materiale om ikke altfor lenge. Det kan nemlig bli veldig bra.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Serena Maneesh - Serena Maneesh

(HoneyMilk)

Med oppheita fuzz-pedal, kvasse gitarfigurar og englar i kulissane presenterer gjengen frå sør-vestlandet eit inferno i svart, raudt og kvitt.

Flere:

Gluecifer - Automatic Thrill
Dungen - Skit I Allt