cover

Out From Out Where

Amon Tobin

CD (2002) - Ninja Tune / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Club / Techno / Drum'n'bass

Spor:
Back From Space
Verbal
Chronic Tronic
Searchers
Hey Blondie
Rousies
Cosmo Retro Intro Outro
Triple Science
El Wraith
Proper Hoodidge
Mighty Micro People

Referanser:
Aphex Twin
Squarepusher
DJ Shadow

Vis flere data

Se også:
Isam - Amon Tobin (2011)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Tobin-ank-Amon

Ninja Tune leverer en Amon Tobin i fin form på Out From Out Where.

På 90-tallet var Ninja Tune en av de viktigste kildene for oppegående dansemusikk. Coldcut og DJ Food var bare et par av de mange hybridmusikerne som foret oss nordboere med kredible rytmer fra London. Amon Tobin var en av dem som dro Ninja Tune et hestehode foran alle andre med utgivelsene Bricolage (1997), Permutation (1998) og Supermodified (2001). Med sin bakgrunn i Brazil, har Tobin et autodidakt forhold til rytmer, og han drar uten problemer linja fra britisk drum’n’bass til hjemlandets eksessive bruk av rytme som formidler av historier og følelser. På Tobins seneste langspiller, Out From Out Where, dras referansene enda lenger og man ender opp i et cinematisk landskap mellom science fiction og kjærlighetshistoriene i Bollywood.

Misforstå meg rett, her er ingen langdryge ambiente følelsesstykker eller romatiske helteepos. Det er rytmen som rir Amon Tobin, men med titler som Triple Science og Searchers har Tobin tentaklene langt ute i verdensrommet når han søker etter inspirasjon. Når Tobin tidligere har brukt jazz som inspirasjon og kilde til sine samples, beveger han seg i et mer sterilt og elektronisk lydbilde på Out From Out Where med unntak av rytmeinstrumenter fra østens musikktradisjoner. Disse få, men eksplisitt analoge elementene tilfører albumet en ambivalens som gir det totale uttrykket en utvidet opplevelseshorisont. Man kan la seg fange av rytmen, men man kan også fordype seg i de tradisjonelle instrumentene underveis som en sterk motsats til de ultraraske og presise uttrykket som sequencere og annen elektronikk medfører. Proper Hoodidge byr på muligheten til å forelske seg i både den frenestiske rytmen og de ørsmå samplingene av tradisjonelle instrumenter.

I jakten på autensitet går ikke bare Tobin i retning av tradisjonelle instrumenter, han inkorporer også menneskestemmen på enkelte av sporene. Det er MC Decimal R. som står kreditert for rappingen på singelen Verbal, men noen tekstlinjer leveres aldri. Isteden benytter Tobin stemmen som nok et rytmeinstrument ved å sample rapperen, men utelate mesteparten av ordlyden slik at det som blir stående igjen er slagverkaktige effekter som kan gjenkjennes som menneskelige, men som ikke gir noen mening utover å være en pådriver i rytmeracet. Rytmene må vike for en melodilinje på Chronic Tronic, men det er likefullt rytmen som bestemmer drivet i melodien, og smelter etterhvert sammen med de elementene som utgjør motsatsen til rytmen gjennom samplede effekter.

Amon Tobin leverer en mektig og helhetlig skive med Out From Out Where. Når låtene glir over i hverandre blir langspilleren mer som et helt verk å regne, og det er vanskelig å smette inn og ut av albumet. Få låter lar seg spille utenfor sammenhengen, med unntak av singelen Verbal som er den åpenbart mest fengende i utvalget. I likhet med mange av sine samtidige rytmeriddere, har Tobin problemer med å legge bånd på rytmeracet og det blir til tider vel mye av Out From Out Where. Tobin er ikke blant de verste i klassen, og han gjør lurt i å variere uttrykket såpass underveis at det er mulig å hente seg inn i løpet av låter som Searchers og Hey Blondie, hvor uttrykket nærmer seg trip hop i tilbakelent stil.

Out From Out Where er ingen klassiker som en rekke andre Ninja Tune-album har blitt opphauset til å være, men Amon Tobin har levert et av de mest fascinerende albumene på denne kanten av 2002, og har i mine ører innfridd de forventningene som DJ Shadow ikke greide med The Private Press.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Side Brok - Høge Brelle

(pinaDgreit)

Enten du har smale eller side brok, eller sidemål, er hip hop fra Hovdebygda og Peder den kvite neger noe å få med seg.

Flere:

Yo La Tengo - I Am Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass
Geoff Berner - Whiskey Rabbi