Brother to Son

Br. Danielson

CD (2004) - Secretly Canadian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

O Brother...

Hvis du ønsker sval vokal og lettfattelig popmusikk bør du være litt forsiktig med denne.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook15.06.2004

Det skal han ha, broderen: Han synger med den stemmen han har! Pipende heliumhvin og småsure musepip gjør ham til en konstant utfordring å høre på. På dette soloalbumet viser Br. Danielson gjennom 10 låter ulike måter å nærme seg bristepunktet, både for seg selv og lytteren.

Han heter altså Daniel Smith og dannet for noen år siden familiebandet The Danielson Famile, mildest talt et kultorkester fra New Jersey bestående av salmehøvdingen Lenny Smiths sønner og døtre. Selv om han denne gangen kaller seg Br. Danielson så er likevel the Famile godt representert, det samme er nære venner som Sufjan Stevens (banjo), pianist Chris Palladino (som har spilt med June Panic) og Half-Handed Clouds John Ringhofer (trombone/trompet). Denne kretsen rundt Smith, Sufjan og June Panic viser sammen med blant andre Pedro the Lion og Royal City at begrepet "kristenrock" ikke kan begrenses til en bestemt genre. For å si det slik, hvis et kristent livssyn bestemmer dine platevalg er det flust av alternativer til heslige korsbærere som Creed! Men det er ikke så mye å dvele over, for med unntak av fredsbønnen Daughter Will Tune You og tittelkuttet så predikerer ikke broderen mer enn vi syndere trenger å få med oss. Hans tekster er i like stor grad personlige observasjoner og nedtegnelser, skrevet både med vidd og humor.

I likhet med nevnte Panic og Sufjan så er Br. Danielson en slags folkbasert artist, men med en noe mer offensiv legning. Akkurat som med vokalen holder han ikke særlig tilbake, men raser avgårde med sin egenartede form for akustisk folkpunk. Han lar gjerne barnlig iver og lyst gå foran de mest umiddelbare melodiene og unnviker de mest ordinære låtstrukturene med vers/refreng, men akkurat som den nylige konserten i Oslo (mai, 2004) så drar han strikken akkurat litt for langt med sine 50 minutter her. Lengre låter som Cookin' Mid-County og Sweet Sweeps (på 7-8 minutter) kunne med hell vært kuttet noe ned.

Massene vil nok finne denne mannen hakket for masete, men det er likvel nok av låter som bærer platen fra bare å bli snål. Han roer seg dessuten noe utover, etter den den hamrende forbruker-kritikken Things Against Stuff. Det synes jeg han er tjent med. Som på nydelige Physician Heal Yourself eller Perennial Wine som en skrudd utgave av CSN&Y. På Hammers Sitting Still (mitt nye motto, forresten) avlastes han litt av Sister Elin, mens tittelkuttet kun mangler Sufjans englestemme for å bli helt himmelsk. Banjoen hans er i hvert fall på plass, som den er på store deler av på platen, så også på den mer humpende country-låten Animal In Every Corner. Det er mye musikk og få hvilepauser her, og Danielson klarer ikke å holde interessen opp hele tiden. Slik blir Brother to Son en litt splittet opplevelse mellom det intelligente og det imbesile. Om han irriterer eller gleder; det er vanskelig å være likegyldig når platen settes på.

Å ja, når Daniel spiller konserter står han inne i et frukttre, med hodet stikkende ut fra stammen. Makes sense.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: