Zebra Knights

Safariari

CD (2002) - Trust Me

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Bedre enn skuddet til Ahlsen!

Safariari fra Fredrikstad legger inn en rejäl rökare i kryssen på overtid.

Av Tom-Erik Lønnerød

11.02.2002

Mens Moss og Halden kjemper om rocketronen i Østfold, har Fredrikstad gjort det klart at de er sjefer på den elektroniske popfronten. Ta Safariari, og legg til Apoptygma Berzerk, Micromars og Remington Super 60, så snakker vi om et aldri så lite synthpopmiljø i plankebyen. Nå er riktignok Jon Kristian Furuheim, aka Safariari, fra Sarpsborg, men han er tilknyttet miljøet rundt plateselskapet Café 2001 [a Record Company] med utspring fra Fredrikstads casiopopmiljø. Furuheim studerer for tiden i Japan, hvilket kommer til kjenne gjennom musikken; Safariari deler musikalsk uttrykk med Cornelius og bruken av retro-elektroniske lydeffekter får tankene til å fly mot østens popmusikk. Skivene fra Café 2001 har da også gjort det skarpt i Japan med god hjelp av samarbeidet med det japanske selskapet Automatic Kiss Records.

De fleste har nok rukket å registrere historien om lanseringen av dette albumet, med den opprinnelige (og uheldige skulle det vise seg) tittelen Save New York 11. september i fjor. Det endte med at skiva ble trukket tilbake og den opprinnelige utgivelsen på Café 2001 ble stoppet. Med nye låter (i hvert fall titler) på plass slippes albumet nå under tittelen Zebra Knights på Trust Me Records. Om ikke annet så har Safariari fått mye oppmerksomhet omkring prosjektet, som forhåpentligvis vil gjenspeiles i positive salgstall.

Zebra Knights er en hyggelig affære fra start til slutt. Casiopop har noe sjarmerende problemfritt over seg som gjør at det er usedvanlig lett å like. Ulempen kan selvsagt være at musikken også er lett å glemme, men det er ikke tilfelle med Safariari. Han balanserer hårfint mellom sukkersøte popmelodier, skakk electronica og C64-effekter. Resultatet blir en herlig sammensmeltning av populærkulturreferanser og dyktig melodisnekring på gutterommet.

Albumet åpner med den svevende Solar, hvor en ujevn synthlinje skurer og går over et opphakket rytmespor. Ikke en umiddelbar fengende og grei åpning, men låta plasserer skapet i forhold til spørsmål om casiopoppens troverdighet. Mølje følger opp med en enkel og fortreffelig melodilinje og et hoppende rytmespor som inviterer til tromming av fingre og annen utagerende virksomhet. Rock'n'roll-gitar åpner Sheera Khan (The Naughty) som blir å finne i omarbeidet singelversjon om ikke så alt for lenge. Ikke det beste valget for publikumsfrieri, siden låta gir et litt misvisende bilde av det uttrykket Safariari vanligvis ikler seg. A Taste Of Killing er første høydepunkt i mine ører, og første låt som rettferdiggjør sammenlikningene med Cornelius. Oppskriften er grei nok; ta ett stk. popmelodi og rist kraftig. Tilsett doser av lydeffekter etter egen smak og sikt rytmesporet lett over. Avslutt med revet gitar. I løpet av tre minutter har du herlig pop.

Som 22-åring er Furuheim et ektefødt barn av 1980-tallet, og hva er vel mer naturlig enn en hyllest til Jackson 5 i form av deres egen I Want You Back? Det svinger og publikum er begeistret, men albumets sterkeste øyeblikk er det ei. Derimot tar neste spor, 3 Feet Hi & Rising, igjen mye av det tapte. Faktisk ikke helt ulik Röyksopp i bruken av elektroniske elementer, og en riktig så behagelig opplevelse med Magnus Abelsen fra Remington Super 60 på harmonisk vokal langt der bak. Lunar fortsetter der Solar slapp innledningsvis og er svevende i uttrykket, selv om tyngre "instrumentering" holder den fra å forsvinne fullstendig i stratosfæren. Igjen bidrar Abelsen med sukkersøt bakgrunnsvokal og jeg får lyst til å lage surfbrett på sløyden og ser lettere irritert på isregnet som faller utenfor. Let It Go fortsetter i nøyaktig samme spor, og nå begynner både harmoniseringen og rytmesporet å bli vel repetitivt.

Etter en slapp låtrekke dukker tittelsporet opp, som skuddet til Ahlsen; til rett tid, velplassert og sikrer seieren. Zebra Knights er casiopop goes clubbing, og akkurat den vitamininnsprøytingen skiva trenger for å ende på en opptur. Låta er en uproblematisk miks av discohouse-rytmer og en lett melodilinje som avsluttes med naturens egne godlyder. Og hvis du ikke har tatt hintet: skiva fortjener din oppmerksomhet.

PS. Skuddet til Per Egil Ahlsen sikret ledelse for Fredrikstad Fotballklubb i første ekstraomgang under Cupfinalen mot Viking i 1984. Skuddet var et frispark fra 30 meter plassert i krysset og utagbart for Erik Torstvedt som voktet målet for Viking. Viking reduserte i andre ekstraomgang, og det ble omkamp, som Fredrikstad vant 3-2.

Groovissimo

Broken Records - Until the Earth Begins to Part

Tilfeldigheter skapte bandet. Dynamikken skapte magien. Selvfølgeligheter skapte et aldri så lite mesterverk.

Flere: