Solar Radiation Band

The Brimstone Solar Radiation Band

CD (2004) - Big Dipper

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Intergalactic Redemption Music

Variert og spennende psykedelia pop fra Bergensrockere.

Av Knut André Dale

Del på Facebook13.03.2004

Bak seg har Brimstone et utsolgt førsteopplag av EPen Going Out, og de ble kåret til beste utenlandske band når de spilte på det europeiske mesterskapet i Rock i Spania. Her hjemme har de turnert land og strand rundt til glede for både publikum og kritikere. Solar Radiation Band er utgitt på Big Dipper Records, selskapet som huser blant andre Muzzlewhite og Minor Majority. Brimstone er med andre ord i godt selskap.

Det er jammen meg ikke helt enkelt å sette Brimstone i en musikalsk bås, for her finner man så mangt, alt fra vakker visepop, skitne rockere, eksperimentelle poplåter og til og med litt country er å høre her!

Mange har sammenlignet Brimstone med Motorpsycho og The Soundtrack of Our Lives, og det er en god sammenlikning. En annen kan være om man blander Motorspycho med The Flaming Lips og Wilco, da tror jeg vi ender opp i nærheten dette Bergensbandet. Når man ser på coveret skulle man tro at de drev med ren 60-talls folkrock à la The Byrds og CSNY, men det stemmer nok ikke helt, selv om jeg er sikker på at vi finner både Neil Young og The Byrds i platesamlingene til gutta.

Første låt ut på Solar Radiation Band gir muligens litt falske forhåpninger. Prologue er en vindskeiv countrylåt krydret med banjo, mandolin og skitten vokal. En fornøyelig liten sak, det her, men ikke la deg lure, Brimstone er ikke enda et alt. country band. Neste låt: New Solution er en rå rocker som heller bringer fram assosiasjoner til Madrugada og Rolling Stones. The Flightlieutenant er en fin poplåt drevet av akustisk gitar. Utover tar platen en liten vending, og det er her min Flaming Lips-referanse kommer inn, det hele blir litt "spaca" og kosmisk, det er muligens derfor bandet selv kaller musikken sin for Intergalactic Redemption Music. I god Yankee Hotel Foxtrot-stil er mange av låtene krydret med rare lyder og pussige finesser. Dette er med på å gi sangene en helt egen dimensjon, uten at bandet ødelegger for de fine melodiene sine, noe som må sies å være godt gjort. Den flotte Dead End Road (Part 1) er siste låt ut på albumet og det er en fin halvakustisk vise i god Simon & Garfunkel-stil. Den har godt driv og en sterk melodi, og er en fin måte å avslutte dette albumet på.

Brimstone har virkelig utviklet et særegent lydbilde, og de har levert fra seg en variert og spennende debutplate. Jeg var sikker på at Minor Majority leverte årets norske plate med Up For You and I, men det ser jammen ut som de blir forbigått av Brimstone. Det er ikke mye å pirke på her, men om jeg skal trekke fram noe må det være at et par av de siste låtene rett og slett blir litt kjedelige. Det virker som Brimstone prøver vel hardt på å være sære, ikke det at det går utover melodiene, men det går en smule tregt mot slutten.

Om du liker litt annerledes og vågal popmusikk så vil jeg anbefale Brimstone på det varmeste. Om du er ute etter en umiddelbar feelgood pop må du nok lete et annet sted.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: