Belong

CD (2011) - Slumberland / Voices Music & Entertainment (VME)

Genre:
Rock

Stiler:
Shoegaze / Pop / Post-grunge / Indierock / Synth / Alternativ

Spor:
Belong
Heaven's Gonna Happen Now
Heart In Your Heartbreak
The Body
Anne With An E
Even In Dreams
My Terrible Friend
Girl Of 1,000 Dreams
Too Tough
Strange

Referanser:
Smashing Pumpkins
Ash
Roxette
My Bloody Valentine
No Age
The Cure
Jesus and Mary Chain

Vis flere data

Se også:
The Pains of Being Pure at Heart - The Pains of Being Pure at Heart (2009)

Luv Iz Pain

Det regner tårer fra himmelen og knuste hjerter og brutte løfter åpenbarer seg på dette lekre andrealbumet fra The Pains Of Being Pure At Heart.

Av Øyvind Rones

25.03.2011

De kunne ikke truffet mye bedre enn de gjorde på debutalbumet sitt fra 2009. Denne gjengen, selvfølgelig fra New York, traff en nostalgisk nerve hos alle de som var unge på nittitallet, samtidig som de på snedig indievis greide å treffe en hel bråte med hipstere og kjærlighetssorgtyngede tenåringer. Og, vel, burde ha potensiale til å nå resten også med Belong for å si det sånn.

Livet er et sant helvete, men snart er det helg.

Det er så herlig naivt og poetisk på en gang at det er vanskelig å ikke bli berørt på en eller annen måte. Nå skader det så klart ikke at det er svøpt i en cocktail av nittitallsreferanser hva gjelder lyd også, alt fra My Bloody Valentine til Ash.

Alt var jo så mye bedre før?

Neida. The Pains Of Being Pure At Heart har som et av særdeles få band greid å utstråle denne gløden på nytt. Og for en fortapt fan av Smashing Pumpkins så varmer det at åpningen på tittelsporet på Belong er som hentet rett ut fra Siamese Dream. Særlig når det skjer samtidig som Billy Corgan misbruker sitt gamle bandnavn på det groveste. Gud har vel sjelden vært et like bra euforisk virkemiddel som rus - av nesten hvilken som helst sort. Såvidt jeg vet i alle fall.

At man kan dra så sterke linjer mot Smashing Pumpkins er kanskje ikke så rart heller når man tar en titt på hvem som har skrudd på plass herligheten, nemlig Flood og hans faste samarbeidspartner Alan Moulder, produsentduoen fra blant annet Mellon Collie & The Infinite Sadness.

Det får en jo til å tenke også da. I disse dager er man hjelpesløse vitner til at gamle helter tøyer strikken ulovlig og smertefullt langt, og hipsterdøgnfluene fader ut raskere enn noen gang før - og denne gjengen kunne vel kjapt blitt en blant sistnevnte kategori.

I stedet har The Pains Of Being Pure At Heart har laget den på mange måter perfekte oppfølgeren til den selvtitulerte debuten. Perfekte poplåter som er så kraftige at de bråkete omgivelsene bare må gi plass. Heart In Your Heartbreak for eksempel, en av fjorårets desidert beste låter, nå endelig satt i sammenheng på dette albumet. De tre første låtene på Belong i det store og det hele er mesterverk hva gjelder herlig indierock.

Flere dukker også opp, Girl Of 1,000 Dreams for eksempel. Men når det er sagt så er det ikke like spennende hele veien ut, og det skal så alt for mye til når det starter så vanvittig bra som det gjør her. Men det The Pains Of Being Pure At Heart greier å representere her er minst like bemerkelsesverdig som musikken i seg selv.

Det spiller ingen rolle om det er mandag morgen, hjertet er knust og det regner tårer fra himmelen. Snart er det faktisk helg, og da kan man nullstille alt – selv om det innebærer at hjertet blir knust nok en gang. Kanskje det er det som driver oss når alt kommer til alt? Hjertet må tross alt knuses for at man skal kunne oppleve det definitive motstykket?

Mens Billy Corgan terroriserer sine nittitallstilhengere nærmest ukentlig for tiden, så er det bare å åpne hjertet for The Pains Of Being Pure At Heart. De vet bedre. Foreløpig i alle fall. Og det gjør de til et av verdens lekreste band akkurat nå.

The Pains Of Being Pure At Heart spiller på Øyafestivalen i august 2011.