Tambourine Freak Machine

Dragontears

CD (2008) - Bad Afro / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Triptur

Danske Dragontears gir deg billetten til syrehimmelen.

Av Frank Skoveng

Del på Facebook16.02.2009

Danske Dragontears er sideprosjektet til bandet Baby Woodrose, også kjent som den eminente Lorenzo Woodrose sitt band. Tambourine Freak Machine er oppfølgeren til debutalbumet som kom i 2007. På oppfølgeren er det kun blitt plass til 6 låter – grunnet lengden på The River (ikke Springsteen cover) og The Freedom Seed som er på henholdsvis 10 og 16 minutter, i beste progrock-ånd. Men Dragontears' musikalske landskap toucher og relaterer seg mer mot psykedelia og spacerock med innslag av det elektroniske.

På innledningen The River er det høytsvevende musikk som får kroppen til å fly i universet blant skyer, sol og i natten blant stjernene. På de to neste sporene Sunrise og Bob Dylan-låta Masters of War beveger bandet ser mer mot tradisjonell psykedelisk rock. Spesielt i Dylan-låta der der den storslåtte akustiske 6-strengeren ville få en Dylan til å smile og være litt småstolt av danskenes presentasjon. The Freedom Seed er over 15 minutter og det skal litt til å holde interessen gjennom hele låta. Dragontears klarer det tidvis mesterlig gjennom å ta med lytteren i en transe med all sin enkelhet og sitt flygende kor.

På avslutningen Dreamweaver har de danske drenger flyttet seg inn i en mørkt lagerbygg der det avholdes et stort raveparty. Utrolig nok fenger dette og er en perfekt avslutning på et godt album.

Lorenzo Woodroses vokal kan minne litt om Dave Wyndorf i Monster Magnet, og danskene låter heller ikke ulikt rent lydmessig, spesielt når amerikanerne er på sine høyeste tripturer.

Kommersiell suksess er vel utelukket for bandet, som ikke har holdt en eneste pressekonferanse og har heller ikke holdt en eneste konsert. Med Tambourine Freak Machine har prosjektet Dragontears tatt videre et steg fram siden debuten, der låtene var noe mer krevende. Men fortsatt må det avsettes tid for å komme seg inn i deres høytsvevende psykedelia. Albumet er godt verk, selv om hovedbandet Baby Woodrose fortsatt er noen meter foran.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: