cover

Born a Lion

Danko Jones

CD (2002) - Bad Taste/Smekkleysa / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Punk / Garasjerock / Hardrock

Spor:
Play The Blues
Lovercall
Sound Of Love
Papa
Soul On Ice
Word Is Bond
Way To My Heart
Caramel City
Get Outta Town
Suicide Woman
Love Is Unkind

Referanser:
Jon Spencer Blues Explosion
The Sonics
MC5

Vis flere data

Se også:
We Sweat Blood - Danko Jones (2003)
We Sweat Blood - Danko Jones (2003)
Sleep Is the Enemy - Danko Jones (2006)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Kanadisk kvalitet

Danko Jones er i ferd med å bli en norgesvenn vi ikke trenger være flau over. Måtte det vare.

Kanadieren Danko Jones frelser stadig flere nord-europeere. Ikke minst gjennom sine kvalitetskonserter. Han serverer svett rock fra dypet av hjertet. At denne mannen sliter med plateselskaper og distribusjon i sitt eget hjemland (og i rockens hjemland USA) er en skam. Svenske Bad Taste Records har derimot trykket The Mango Kid til sitt bryst. Dette er CD nummer to med Danko Jones, men debuten var en samling singler fra siste halvdel av 90-tallet. Denne gangen er det snakk om et skikkelig album. Endelig!

Resultatet er, som forventet, et jevnere og mer helhetlig produkt. Jones er som før, bare litt mer helstøpt. I tillegg har bandet, sammen med produsenten, her fått til et kraftig produkt. Lyden er rå, men mektig. Her riffes det i alle retninger, mens et velstøpt groove ligger til grunn. Born a Lion er partyrock for viderekomne. Ingen pauselåter, svisker eller ballader. Bare moromusikk. Det oser av tung blues, svett punkrock, frekk garagerock og knalltøff rock'n'roll. Akkurat slik halvvoksne guttunger med MC5 i platehylla vil ha det.

Det mangler ikke på autoritet og selvsikkerhet her. Danko Jones er rett og slett en predikant med evangelier om god sex, mislykkede dameforhold og viktigheten av kvalitetsrock. Noen vil påstå at Danko Jones er en mannssjåvinist. Tekstene handler om damer. Mye om damer han har lyst på. Dette medfører at han krever et lite selvhøytidelig publikum. Pratinga mellom låter og i intervjusituasjoner går nemlig i samme stil. Men egentlig bruker han ikke verre symboler enn de rock'n'roll er bygget på fra starten. En stor andel av verdens største stjerner vil kunne skrive under på at rock og sex går hånd i hånd. Likevel er det live han er i sitt ess. Der oppfører publikum seg som en menighet. Forsøket på å overføre denne liveenergien til Born A Lion har fungert godt.

Jeg fikk et spørsmål fra en venn for kort tid siden. Han hadde hørt om Danko Jones og lurte på om det lignet på Jon Spencer Blues Explotion. Det som glapp ut av meg var at Danko Jones var sånn som Jon Spencer burde ha vært. Om dette var lurt svart av meg veit jeg ikke. Begge bedriver i alle fall en slags hard bluesinspirert rock. Forskjellen ligger blant annet i Jones sin store forkjærlighet for heavy metal, noe han tar med seg i sin egen musikk. Dette gir seg utslag i tyngde og attityde. Det er lett å gjenkjenne klassisk heavyrock-inspirasjon i mange av gitarpartiene. Blandet med moderne garagerock blir dette noe for seg selv.

I låta Lovercall kombineres pratevokal i verset sammen med et av hans sterkeste refrenger noensinne. Allerede en klassiker i mitt hjem. Flere av refrengene treffer såpass godt at det er god grunn til å forvente allsang på kommende konserter. I Papa, som er et svar på soulklassikeren Papa Was A Rolling Stone, nevnes til og med vår kjære hovedstad i forbindelse med kvinnejakt. Artig! Way To My Heart er som en legering av Detroit-rock og Sonics. Love Is Unkind er en rårocker av dimensjoner, og en verdig avslutning på ei god skive.

Danko Jones har visse begrensinger som vokalist og låtskriver, men det han gjør kan han så utrolig godt. Likevel finner man ingen svake låter. Han tar også igjen så det monner på innstilling og innsats. Dette hever også materialet. Man kan høre at bandet har det moro under innspillinga. Akkurat nå kan jeg aldri se for meg at dette bandet kan produsere noe halvveis eller svakt noensinne. Det er mulig jeg er blenda av Born a Lion.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo