cover

For Each A Future Tethered

Butcher The Bar

CD (2011) - Morr Music / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Singer/songwriter / Akustisk / Folkpop

Spor:
Sign Your Name
Bobby
Cradle Song
Giant
Alpha Street West
Blood For the Breeze
Silk Tilts
Sin So Sweet
X
Cornered To the Cusp
Lullaby

Referanser:
Elliott Smith
Mark Kozelek
Seabear
The Lucksmiths

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Trenger mer substans

Lavmælt folkpop fra Manchester.

Butcher The Bar aka Joel Nicholson er en klassisk singer/songwriter og enmannsband, og mannen er bevæpnet med en kassegitar samt en myk og tander stemme. Høres det kjent ut? Ja. Har vi hørt det før? Ja.

Jeg skal innrømme at jeg har et noe anstrengt forhold til menn med kassegitarer og følsom fremtoning, men når musikken er bra, så er jeg til gjengjeld svært raus. Når jeg derimot opplever at jeg har hørt det utallige ganger før, blir jeg bare gretten.

For Each A Future Tethered er den såkalte vanskelige andre skiva til artisten. Debutplaten ble sluppet for tre år siden. Det nye albumet består av elleve sanger og varer i trettifem minutter. Det er bra den ikke er lenger, for albumet føles egentlig noe tomt og innholdsløst. Det har liksom ikke noe særlig essens, noe som antakeligvis reflekteres i denne anmeldelsen.

Tar man for seg åpningslåten Sign Your Name, så sitter man igjen med en følelse om at den har blitt spilt av flere artister, mange ganger tidligere. Det samme kan også sies om Bobby som følger på. Det ville vært langt bedre om kanskje låt nummer tre skulle vært flyttet opp et par hakk, for Cradle Song er en fin låt. Den har bra drive og er en fin sang. Jeg sitter igjen med følelsen at det er først her albumet våkner og artisten viser mer av det han kan. Bra koring samt at han tar i bruk mer instrumenter gir sangen en ekstra dimensjon. Det blir litt mer av det gode, og det blir ikke lenger like kjedelig. Andre sanger som utpeker seg positivt er Blood For The Breeze, Sin So Sweet og avslutningssporet Lullaby.

Tekstene til artisten kan sies å være helt på det jevne, det er ikke så mye å si om den biten. Det som gjør at albumet lider kan være fordi det ikke gjennomarbeidet godt nok. For det er enkelte partier som låter bra innen sangen faller det hele sammen. Eller andre steder hvor enkelte partier sitter bra, men det holder ikke helt inn. Men igjen så er totalinntrykket at det er vagt og repeterende.

En sang som utpeker seg som annerledes og skiller seg litt fra de andre sangene er Silk Tilts. Den har en noe fremtredene trommemaskin, noe som absolutt burte vært brukt på flere av sangene, for den tar seg svært godt ut på dette sporet. Selv om skiva blir noe bedre etter flere gjennomspillinger, så er det noen av sangene som oppleves som rimelig like. Jeg har tidvis problemer med å skille sangene. Det ville kanskje vært bedre hvis han hadde jobbet mer med melodiene, samt at det ville vært bedre om han lagde en kort skive med åtte sanger? Dessuten ville det vært bedre timing om skiva kom ut for ti år siden, men det er vanskelig å gjøre noe med.

Oppsummert er inntrykket at problemet til albumet er at de svake sangene er for svake. Muligens er jeg litt snill, men ettersom det er fire gode sanger på albumet, så reflekterer karakteren inntrykket av For Each A Future Tethered.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Love - Forever Changes

(Elektra)

Vakkert og varmt, uroskapande og suggererande. Psykedelia for alle tider.

Flere:

Le Corbeau - Moth on the Headlight
Mahjongg - Kontpab