KON-TIKI De beste 1969-1980

The Shadows

CD (2001) - EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Nok en Shadows-samling

God norsk samling av Shadows beste låter

Av Fredrik Eriksen

Del på Facebook27.10.2001

Den britiske gruppa The Shadows ble dannet i 1958 som backinggruppe for Cliff Richards, da med navnet The Drifters. De byttet kjapt navn for å unngå rettighetsproblemer i forhold til den amerikanske gruppa med samme navn.

Gitaristene Hank Marvin og Bruce Welch har vært grunnstammen i The Shadows sammen med trommeslager Brian Bennett. Tidlig begynte gruppa å gjøre instrumentallåter i tillegg til samarbeidet med Cliff Richards.

I 1968 ble bandet oppløst, men har ved forskjellige anledninger arbeidet sammen på felles prosjekter i tillegg til å holde konserter.

The Shadows er ett av få band som har lykkes i få en stil oppkalt etter seg, nemlig "shadowmusikk". Enkelt sagt kjennetegnes den av gitarist Hank Marvins karakteristiske gitarspill som bærer melodien og støttes av de andre musikerne hele veien. På denne måten har de vært inspirasjonskilde til mangfoldige gitarister i årenes løp. Musikken bærer dessuten sterkt preg av velarrangerte R&B låter.

The Shadows Kon-Tiki - de beste 1960-1980 er en norsk samling av 27 Shadows-låter pluss noen tidligere upubliserte bilder fra Shadows besøk i Norge i 1961. Samlingen har kommet i stand fordi det vært år siden 1997 har vært arrangert en Shadows-festival i Norge, med et eller flere Shadows-medlemmer til stede.

Samlingen spenner fra 1960 -1979. I denne perioden hadde Shadows 32 internasjonale hit-plasseringer i tillegg til 41 sammen med Cliff Richards. Som vanlig er det vanskelig å gjøre et utvalg fra en så lang artistkarriere, men det har Eivind Rølles, Dag Johnsen og Pål Wang lykkes bra med. Her er de gamle super-klassikerene som Apache, Kon-Tiki, Dance On og Foot Tapper i godt selskap med de nyere Don't Cry For Me Argentina og Grand Prix bidraget Let Me Be the One. Det skal en del til å mislike denne musikken som har fengende enkle riff som sin viktigste bestanddel. Og Marvins gitarsound er helt unik, men med instrumentallåter med et tilnærmet likt lydbilde hele veien blir i meste laget for undertegnede. Det blir rett og slett for stereotypt og trøttende i lengden.

Vil man ha en grei inngangsport til The Shadows' karriere er denne plata like god som noen annen "best of" samling med bandet. Den har til og med to låter med vokal; Don't Make My Baby Blue og Let Me Be the One. At CDen inneholder en informativ artikkel av Dag Johnsen hjelper til å gjøre skiva ekstra attraktiv på det utenlandske platesamlermarkedet.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: