The Chronic

Dr. Dre

CD (1992) - Death Row Records

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

This is dedicated to the Niggaz that was down from day ONE, welcome to Death Row..

1992. Los Angeles er i flammer etter at en ung mann ved navn Rodney King har fått en grov omgang juling av LA-politiet.

Av Tor Hernan Floor

06.07.2006

"All of you Africans that wanna do thangs that's workin for other people Y'all need to open your own business Save your money, quit payin motherfuckers with jheri curls!"

Følg med nå: 7 grunner til at du må ha Dr. Dre The Chronic.

1. Dr. Dre:
Født under navnet Andre Young. Dre var tidlig på 80-tallet medlem av notoriske World Class Wreckin' Crew, før han ble produsent og medlem av gruppen N.W.A. N.W.A var originalt en vennegjeng; Eazy E,Yella, MC Ren og Ice Cube. Sammen slapp N.W.A. den kontroversielle skiva Straight Outta Compton hvor låten Fuck the Police understreket de sortes stemme mot politiet i Los Angeles. Dre produserte i 1989 den legendariske eastcoast-rapperen D.O.C. sitt debutalbum No One Can Do it Better, som også regnes som en tidløs klassiker. N.W.A ble superstjerner og var offer for et mediesirkus uten like, og var konstant i kamp med autoritetene. Dette resulterte i at gruppen ble splittet innad og Dre forlot Ruthless Records. Da Dre slapp debutalbumet The Chronic hadde han stiftet bekjentskap med en ung og dyktig MC ved navn Snoop Dogg:

2. Snoop Dogg og Dogg Pound:
Gjennom sin stebror, rapper/produsent Warren G møtte Dre Snoop Doggy Dogg. Warren G har blitt fraskrevet mye av æren for G-Funkens opprinnelse, mye på grunn av at som produsent var hans stebror så mye dyktigere og ikke minst smartere, mye smartere, med markedet. Snoop Doggy Dogg, født Calvin Broadus, hadde en fetter som var rapper/produsent, Dat Nigga Daz, hans beste kompis het Kurupt og sammen var de tre 90-tallets kanskje mest vulgære trio. Snoop var egentlig aldri komplett med Dogg Pound og var mer en som gjorde gjesteopptredener/shout outs til gruppen, litt som Eminem i D12. Snoop Dogg var den heiteste poteten i hele New York etter å ha deltatt på Dres Deep Cover, som var en innføringsteaser i hva massene hadde i vente. Da Chronic landet hadde de kaotiske gatene i Los Angeles ingen mulighet til å være forberedt på hva som traff dem.

3. Produksjon og G-Funk:
The Chronic presenterer Dre sin produksjonsideologi; G-Funk. En direkte referert spin-off av P-Funkens kanskje største representanter, Parliament. Dette var musikk som var laget for store dansegulv med funky mooves, og var udødelig groovy og kult. På 70-tallet var denne genren av musikk de svartes talerør, en annen representant var Isaac Hayes som også er samplet her. Funken nådde aldri den kommersielle posisjon hiphop skulle få, og her ligger kanskje Dres største mesterstykke, med G-Funk stjeler han det feteste fra P-Funk og blander det med tidsriktig street-hop sound som gjør det veldig riktig for gatene samtidig som det er salgbart. Dre benytter seg svært sjelden av scratches og breaks i senere karriere, men her er de mange og hiphop-samplene er tydelige og eksepsjonellt pent gjennomført. Dre var her tidlig i sin karriere og skulle senere være med på å forstørre det kommersielle hiphop-soundet slik at mye av det politiske budskapet forsvant i bitterhet og stormannsgalskap. Allikevel står G-Funken som en milepæl i hiphop, og i perioden frem til 1996 fantes det knapt noen produksjon urørt av Dres ideologi. Senere skulle Dre atter fornye dette sammen med Mike Elizondo og Scott Storch.

4. Politiske undertoner:
For åpent kamera blir en ung svart mann banket livskiten ut av langs highwayen i Los Angeles. En gruppe politimenn går løs på Rodney King med det de makter. Et par timer senere er det på nyhetene over hele USA. Dette medfører store gateopptøyer og et langvarig hat til politiet i slummen. Forholdet har vært betent lenge, både hvite og sorte politimenn har fått gjennomgå på flere politiske raptekster blant annet på N.W.A - Straight Outta Compton. The Chronic preges av bakgrunnslyd fra disse opptøyene. Flere steder hører man lyden av opprøret som malte gatene røde, og Dre går langt i å oppfordre til videre opposisjon på låter som The Day the Niggaz Took over og Lil Ghetto Boy. The Chronic er en krig for de sorte i Los Angeles men det er også en krig med doktorens fortid.

5. Beefen med N.W.A.:
Det sies at bruddet til N.W.A. ble faktum etter en økonomisk krangel mellom Easy E og Dr. Dre. Ice Cube forlot gruppen tidlig og etablerte seg som soloartist etter å hatt store problemer med å justere seg. Resultatet av Cubes opposisjon er mer enn tydelig på det illsinte Death Certificate. Her anklager han Easy E for å være en pengegrisk homse og Dr. Dre, Yella og MC Ren for å være overlegne sellouts. "The niggaz with attitudes? Who ya foolin'?" Easy E blir nå gruppens frontfigur og N.W.A sklir stadig lengre bort fra det politiske budskapet med Easys tegneserieaktige flow og infantile rhymes. MC Ren forholder seg nøytral i beefen mellom Dre og Easy og forblir på Easys label Ruthless og slipper albumet Shock of the Hour. DJ Yella forholdt seg også nøytral og støttet Easy mot påståndene om underslag og dårlig forretningssans. Dr. Dre tar med seg sine musikalske ambisjoner, forlater illsint Ruthless Records og starter Death Row Records. Her slipper han The Chronic hvor han fillerefser og komplett latterliggjør sin tidlige partner Easy E.

6. Death Row:
Sammen med sin gamle bodyguard Suge Knight startet Dre Death Row Records. Det fortelles at Suge Knight pistoltruet Dre ut av kontrakten med Ruthless. Death Row var kanskje 90-tallets største platelabel ved siden av Puff Daddys Bad Boy Records. Turbulensen rundt Death Row var total. Det var stadig rykter om linker til organisert kriminalitet og flere av dets artister hadde kriminelt rulleblad. Suge Knight tronet på toppen, men også Snoop Dogg og Tupac har stått for amerikansk rett. Etter at Tupac ble drept i en driveby ledet hiphop-miljøet skylden mot Suge Knight, hvilket resulterte i at Snoop Dogg forlot selskapet i frykt for sitt eget liv. Dre startet i stedet Aftermath-labelen. The Chronic er Death Rows første utgivelse og byr på alle elementene som senere skulle bli dets varemerke: Westcoast rap.

7. Realness:
Det viktigste du kan være i hiphop er å være ekte. Desto mer ekte du er mot dine tilhørere, desto mer respekt får du. Det er for mange vanskelig å balansere dette fordi de blir fanget alt for hardt i et konseptimage som gjør at de blir paralysert fra å vise nye sider. The Chronic viser Dre som en klønete MC, som har fått alle sine lyrics skrevet av Snoop Doggy Dogg. Han har Dogg Pound og Snoop med seg, og faktisk er det de som leverer de kraftigste sparkene mot Easy E og Ruthless Records, og dermed bærer skiva. Dre drar for det meste i produksjonstrådene sammen med sine makker Colin Wolfe. Allikevel klarer Dre å personifisere sitt album såpass med en blanding av et retropolitisk sound, budskap og image, at det gjør The Chronic ikke bare til en underholdningsplate, men som på samme måte som Straight Outta Compton en plate datert til samtidens hendelser med et banebrytende sound og pakket med klassiske spor.

Groovissimo

Portishead - Third

Trip-Hop er for Portishead noko som var. I 2008 utfordrar dei oss med andre tonar, og er minst like interessante.

Flere: