(Contents of Distraction)

Desert City Soundtrack

CD (2002) - Deep Elm / Tiger

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Dramatiske skyggebilder fra skyggesiden

Heftig EP i spenningsfeltet mellom Black Heart Procession og 90 Day Men.

Av Bjørn Hammershaug

Del på facebook25.12.2002

Deep Elm er en uavhengig label med sete i Charlotte og band som Appleseed Cast, Logh, Last Days of April, Ruth Ruth og Planes Mistaken for Stars i sin brede katalog. De kjennetegnes først og fremst som et post-hardcore/punk og emo-relatert selskap. Desert City Soundtrack bør kunne gå vel hjem til denne skaren, og tilhengere av Mineral og Christie Front Drive vil finne kvaliteter i dette bandet. Men (Contents of Distraction) bør også kunne nytes blant bredere lag av befolkningen.

(Contents of Distraction) er Portland-kvartettens første utgivelse, skjønt 3/4 av medlemmene har en fortid i Edaline, et band jeg ikke kjenner noe sælig til. Denne platen er i hvert fall en mellomting mellom en fullengder og en EP, med seks sterke låter på totalt drøye halvtimen.

Ingen bør bli fornærmet om man plasserer Desert City Soundtrack på den ledige flekken mellom 90 Day Men og Black Heart Procession på musikkartet, da de deler gode ideer med begge. Her finner vi noe av de svarte gravmarsjene og den tunge tragedien til Black Heart, men DCS er langt mer aggressive, med heftig rytmikk og taktskifter som viktigere del av sitt mer utålmodige uttrykk. Rastløst og intenst beveger de seg raskt fra angstfulle, dvelende partier til ljomende sinne, slik vi kan følge vokalist Simon Matt Carrillo raskt vende fra gråtkvalte hulk til brutale skrik.

Mest bemerkelsesverdig er likevel det varierte lydbildet til DCS, særlig det tydelige fokuset på Cory Grays pianospill som ruller og går over alle låtene. Han spiller også orgel og trompet, og bidrar i størst grad til å utvide bandets sound. Det er slett ikke ulikt 90 Day Mens flotte To Everyone (2001) dette her, men (Contents of Distraction) tar ikke så sterke "prog-retninger". De er hakket hvassere enn sine kumpaner fra Chicago, og med en spretten trommis i Caitlin Love må dette bare være et heftig skue live. Flott er det også på plate. Aller heftigst er den hardtslående åpningen What to Do In Case of Fire, men bandet er best i mer dramatiske og komplekse låter som Sleeperhold, Foglifter og ikke minst Murderhearts. Her klarer de virkelig å skape et soundtrack til både en urban og sjelelig ørkenvandring, og egger frem bilder av subbende mennesker langs blygrå gater som plutselig eksploderer ut av sine tvangstrøyer. Voldsommme saker med andre ord.

Det er en fin linje mellom apati og sinne, og det er i dette spenningsfeltet Desert City Soundtrack med hell opererer. Jeg gleder meg allerede til en fullengder herfra.

Groovissimo

Svein Finnerud Trio - The Complete Released Works 1968-1999

Hvor fri kan man være? Svein Finnerud er evig bundet til Club 7-stadiet i norsk jazzhistorie.

Flere: