Genre:
Rock
Stiler:
Americana / Ørkenrock / Tex-Mex / Indierock
Spor:
Sunken Waltz
Quattro (World Drifts In)
Stucco
Black Heart
Pepita
Not Even Stevie Nicks...
Close Behind
Woven Birds
The Book and the Canal
Attack El Robot! Attack!
Across the Wire
Dub Latina
Güero Canelo
Whipping the Horse's Eyes
Crumble
No Doze
Referanser:
Amor Belhom Duo
Giant Sand
Lambchop
Los Lobos
Migala
Se også:
Travelall - Calexico (2000)
Even My Sure Things Fall Through - Calexico (2001)
In the Reins - Iron & Wine & Calexico (2005)
Garden Ruin - Calexico (2006)
Garden Ruin - Calexico (2006)
Soundtrack
Kaktusene synger og steinene står i brann.
Del på Facebook13.02.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)
Jeg forstår godt hvorfor flere låter av Calexico blir brukt i filmen "Jonny Vang".
Også gruppas nye plate høres ut som et soundtrack.
Det er likevel et stykke fra bygde-Norge og Jonny Vang til det knusktørre landskapet hvor Calexico hører hjemme. På "Feast of wire" låter det som om Joey Burns og Joey Convertino rusler gjennom gatene i Tuscon, Arizona, og videre ned mot Tijuana, Mexico, sammen med Link Wray, The Flaming Lips, Los Lobos, et mariachi-band, et par skitne hunder, noen rustne flydeler, gruppa til Tom Waits og musikerne fra "Kind of blue" og "Sketches of Spain".
"Not even Stevie Nicks" er mer Mercury Rev enn Fleetwood Mac.
"Stucco" minner litt om Portishead, i hvert fall innledningsvis.
Men stort sett holder Calexico seg i ørkenen. Kaktusene synger og steinene står i brann, nesten som på "December's child", Mark Olsons praktfulle plate fra i fjor.
"Washed my face in the river of empire,
made my bed from a cardboard crate."
Calexico har laget et av årets første virkelig store album.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Feilskjær finnes også på denne platen som på nesten alle plater, her kan nevnes kuttene "Not Even Stevie Nicks.." og "Attack El Robot!". Svært mange av låtene på Calexico's nye CD "Feast Of Wire" fremstår likevel som rene mesterverk, dette i likhet med svært mange av låtene på de tidligere utgivelsene "The Black Light" og "Hot Rail". Fantastisk gode og fengende melodier, ofte influert av tradisjonell meksikansk mariachi-tristesse, gjør at nakkehårene reiser seg gang på gang. For alle som evner å nyte storslagen musikalsk melankoli á la Tindersticks, Midnight Choir, Spain, Nick Cave, The Gentle Waves, Christian Kjellvander og desslike, er hver av de tre nevnte utgivelsene fra Calexico et funn. Undertegnede er (øyensynlig helt på tvers av hva anmelderen B. Hammershaug mener) av den oppfatning at Calexico er på sitt desidert beste på de tre nevnte platene, langt bedre enn på den "uoffisielle", dvelende, eksperimentelt sære og til dels umelodiøse Calexico-utgivelsen "Travelall", samt tidligere prosjekter som duoen Convertino & Burns har vært involvert i, så som Giant Sand og OP8, hvor godbitene kun kommer som "bonuser" blant en rekke heller uengasjerende og mindre fengende melodier. Som musikkelsker og audioentusiast gir jeg kvalitetsutgivelsen "Feast Of Wire" en sterk og varm anbefaling: Terningkast fem pluss, om man vil!!!
Dette albumet vokser mer og mer for hver gang jeg hører på det. Første gangen følte jeg at det var greit nok, men ikke så veldig mye mer. Nå er det abolutt oppe i toppen. Jeg går med på at det kan være litt vel langt, men jo mer man hører på det, jo bedre liker man det.
Enig! Til tross for mange merkelige innfall underveis, og ikke alle like vellykka, er det et veldig bra album! Jeg klarer ikke beskrive hvor godt jeg liker Calexicos lydbilde! Det må vel bare høres. Men den mangler en låt som Ballad of Cable Hogue (på albumet Hot Rail). Høydepunkter: Sunken Waltz, Black Heart, Güero Canelo og Close Behind. Dersom dette albumet hadde blitt kortet ned med 4-5 låter, hadde helhetsinntrykket vært enda bedre! Men jeg synes den fortjener en prikk mer enn det groove har tildelt den!
En snodig sak med albumet er at det er lagt inn noe sånt som 15 korte, tomme spor på ti sekunder, før bonuslåtene kommer. Dette er visstnok bevisst, og var en ide en av bandets medlemmer hadde.