cover

This Is

Stina Nordenstam

CD (2001) - Independiente Ltd. / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop / Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Indiepop / Alternativ

Spor:
Everyone Else In The World
Trainsurfing
So Lee
The Diver
Circus
Stations
Keen Yellow Planet
Lori Glory
Welcome To Happiness
Clothe Yourself For The Wind
Sharon & Hope

Referanser:
Björk
Anja Garbarek

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Hva sa du?

Stina Nordenstam hvisker mystiske og spennende sanger til deg, og tvinger deg til å lytte.

Jeg syns coverbildet til platen This Is med Stina Nordenstam sier mye om denne artisten; i hvert fall passer bildet utmerket til min forestilling av hvem denne svenske sangerinnen med den eteriske, hviskende stemmen er: nemlig en typisk "henda inne i genseren"-dame. En av de som ser litt ned og til siden i stedet for å se deg inn i øynene, og altså alltid trekker ermene på genseren ned så de fungerer som votter.

OK, jeg er kanskje temmelig langt ute på jordet når jeg finner sammenhenger som dette, men jeg syns bildet passet så bra til stemmen at jeg måtte trå til. Forresten er den gode Stina også forsynt med en slags glorie av lys på coveret – ikke det så ueffent, faktisk.

For selv om produksjonen på denne platen er et lite hakk tøffere enn på Memories Of A Color (1993) og And She Closed Her Eyes (1994), er det fortsatt det vakre og forsiktige som står i fokus, og da med Nordenstams spesielle stemme som det bærende element. På bortimot alle kuttene lister hun seg innpå deg, hvisker deg noen viktige og litt mystiske ord, og så forsvinner hun igjen. Det høres ut som om hun har stått klint inntil mikrofonen, og hører du på platen med hodetelefoner kan du nesten kjenne en varm pust i øret av og til. Kult.

Nordenstams vokal er altså veldig karakteristisk, og uten forandringer på resten av kompet ville det være svært vanskelig å høre forskjell på denne utgivelsen og de foregående. Men som jeg forsøkte å si noe om i forrige avsnitt, er i hvert fall noen av kuttene - spesielt The Diver - forsynt med et mer dynamisk og støyende musikkspor bak Stinas stemme. Ganske moderne og litt "flink lo-fi" i uttrykket, med kalkulert forvrenging og litt "stygge" lyder. Ikke direkte nyskapende lenger, men kontrasten mellom stemmen og backingen fungerer til å holde spenningen oppe gjennom platen. (Det hele er faktisk ikke helt ulikt Anja Garbareks Smiling & Waving, faktisk, bare en god del bedre.) Gjestevokalen fra Suedes Brett Anderson på Trainsurfing og Keen Yellow Planet gjør seg også svært bra som en overraskende varm(!) kontrast til Nordenstams hvisking.

Stasen er produsert av Mitchell Froom - som også trakterer tangentinstrumentene, og han har lagt et ganske stille lydteppe bak vokalen, slik at hele produktet er veldig behagelig å lytte til.

Jeg har en liten høne å plukke med den som valgte rekkefølgen på låtene, for spenningskurven gjennom det så vidt over halvtime lange albumet er ikke helt god. Spesielt syns jeg det siste sporet Sharon & Hope med sin streite pop-stil er for "lett" til å avslutte en plate med et ellers litt melankolsk tilsnitt. Når man også tar seg i å hoppe over et par av de andre låtene (for undertegnede blir det Circus og Lori Glory), blir spilletiden bare drøyt tjue minutter!

For dette er en KORT plate. Elleve låter på et sekund under 32 minutter var sjokkerende lite første gang jeg kjørte gjennom skiva. Etter hvert har jeg imidlertid kommet til at Stina Nordenstam er den typen dame som faktisk best nytes i begrensede mengder. 20-30 minutter er i grunnen akkurat passe. Når de to-tre svake sporene er hoppet over, er resten av albumet ren kos for undertegnede, og jeg koser meg ordentlig med min knapt tilmålte tid sammen med den sky Stina. En opplevelse jeg unner flere.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Motif - Expansion

(Aim)

De unge nordiske jazz-kometene i Motif er på vei inn i stratosfæren med lysets hastighet, og de kan slå ned et sted i nærheten av deg.

Flere:

Ricochets - The Ghost of Our Love
Timbuktu - Alla Vill Till Himmelen Men Ingen Vill Dø