Fieldwork

Meadows & Io

CD (2009) - Happy Hunting

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Lyden av livet

Meadows & io maner frem et massivt lydbilde med pirrende detaljer på debutplaten Fieldwork.

Av Isabella Greffel

Del på Facebook18.02.2010

Kongsberg-bandet When Does the Music Start har skiftet navn til Meadows & Io, og gitt ut albumet Fieldwork. Bandet er ikke redd for å eksperimentere med et maksimalistisk lydbilde. Det er lagt lag på lag med instrumenter og arrangementer. Genremessig holder de til et eller annet sted i skjæringspunktet mellom 16 Horespower og Jagjaguwar-bandene Sunset Rubdown og The Skygreen Leopards. Nedstemt og dystert mot det psykedeliske og lekende. I nettopp dette skjæringspunktet har de frimodig dyrket frem sine storslagne arrangementer, som toucher borti både 70-tallets prog, jazz, blues og indie.

Bandet sier selv å være influert av blant andre The Flaming Lips, Sonic Youth, Neil Young og John Coltrane. Debutplaten fremstår på den måten som en dynamisk reise gjennom rockens historie, fra den spede start til inn i fremtiden. Sjangereksperimenterende, men dog med en klar essens. I bunnen ligger gode melodier, og en åpenbar evne til å leke med lyder, uttrykk og arrangementer. Det står ingenting tilbake for at et kraftig gitarriff overtar for lekende tangenter, eller omvendt. Eller at overgangene er hyppige og tydelige i temposkiftene. Låtene er malt med en bred, lekende pensel i alskens farger, både de lyse og oppstemte, og de mørke og depressive.

Denne lekenheten er både tiltalende, og litt innfløkt. Det massive lydbildet kan virke en smule uhåndgripelig til å begynne med. Følelsen av at det drukner i seg selv lurer konstant i bakhodet. Men når det er sagt, så styrker låtene seg for hver gjennomlytt, og detaljer som pirrer nysgjerrigheten åpenbarer seg om man hører etter. Fieldwork fremstår som et helhetlig album, mer enn noe annet. Allikevel fremhever låtene Gentle Engine og Rin seg som platens beste spor. Det sikreste kortet er uansett å la denne platen få tid i øregangene, og gjerne drømme seg bort.

Fieldwork er som et sonisk parallelt univers til verden vi lever i. Den maniske og depressive sfæren avløser lekenhet og ablegøyer, og gjenspeiler på mange måter menneskets indre liv, og mennesket i samhandling. Gitarene kunne vært trikkens skrikende møte med skinnegangene. Trommene kan være folkene som haster gjennom Oslo S hver morgen og ettermiddag i en rasende fart. Tangentene kunne beskrevet barn som leker, eller en lystig person som traller seg gjennom gatene en solskinnsdag. Alt i samhandling, men allikevel så distansert fra hverandre.

Ta på deg øreklokkene og la Fieldwork være lyden til storbyen en dag, og jeg vedder på at du vil se og oppleve ting du aldri før har tenkt på.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: