cover

This Utopia

Spylab

CD (2002) - Guidance Recordings Inc. / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Trip hop / Leftfield / Downbeat

Spor:
Celluloid Hypnotic
This Utopia
Facade
Contact (Scene 1)
In The Shade
Kabelski
The Uninvited (Scene 2)
Breathe Easy
Music Box
Final Request
Pursuit (Scene 3)
Loveless
The Call
Asylum (Scene 4)

Referanser:
Portishead
Massive Attack
Tricky

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Hørt den før?

Spylab resirkulerer Portishead og Bristol-triphop, men klarer kun ved et par tilfeller å overraske positivt.

Spylab er en duo fra Glasgow bestående av Kenny Inglis og Jon Giles. Med This Utopia tar de opp trådene etter Portishead, Massive Attack, Tricky og annen såkalt trip-hop. Med andre ord; et solid fokus på sløye beats, fine melodilinjer, innslag av instrumental kvalitet og strømlinjeformet programmering. Ikke så mange ankepunkter da, bortsett fra at man sitter igjen med følelsen av å ha hørt det meste før. Noen friske pust er det allikevel, men ikke nok til at platen blir et must.

Åpningslåta Celluloid Hypnotic er for så vidt både og velklingende og lettfattelig, men overvettes spennende er det langt ifra. Dessuten blir vokalen til Sophie Bancroft en anelse for tynn i selskap med det store arrangementet. Til gjengjeld kommer stemmen hennes imidlertid mer til sin rett i låta This Utopia, som er en nydelig ballade med svevende vokal og svale synth-tepper, strenger, strykere og gitar. Der og da tror man kanskje plata er på en oppsving, men så får man kjedsomhetstesten Facade, som ikke er annet enn en dårlig kopi av Massive Attacks Protection eller Teardrop. Låtene Contact og In the Shade ligger svært nær de mer dystre sakene Portishead drev med, uten at Spylab gjør det bedre eller mer spennende. Dermed faller mye av materialet rett og slett igjennom, fordi det er gjort bedre av andre tidligere.

Spylab kommer heldigere ut når de legger seg litt utenom de opptråkkede stiene, som på instrumentalen Kabelski. Drømmende melodiske temaer, med effektfulle samples, synther og tunge rytmer stikker seg positivt ut. Noe skitnere blir det på Breathe Easy, der Bacroft hviskesynger over technoid hip-hop og en slem, dyp bass. Så er det rett opp på myke skyer igjen med den ekstremt behagelige chilleren Music Box. Med harpe, englevokal og strøkne strenger over et mediterende pianotema, er låta en aldri så liten perle. Det samme kan også sies om instrumentalen Final Request. I tillegg må nok et høydepunkt trekkes frem, nemlig den utradisjonelle og angstfylte The Call, som er platas bonus. Herlig paranoid rabling om konspirasjonsteorier og mobiltelefonteknologi, oppå skitten urban hiphopfunk.

Dessverre holder ikke platen samme kvalitet i sin helhet, til det er det for mye oppgulp fra lignende artisters tidligere bravader.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ben Weaver - Paper Sky

(Glitterhouse)

Tretten usentimentale og skarpskodde skildringar frå eit Amerika der håpet ikkje har dei aller beste veksttilhøve.

Flere:

Devendra Banhart - Niño Rojo
Nas - Street's Disciple