Float Away With the Friday Night Gods
CD (2002) - E-Squared / Artemis 
/ Sony/BMG
Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3
Genre:
Pop
Stiler:
Gitarpop / Indiepop / Softrock
Spor:
Float Away
Soul
Revolution
People of the Underground
Crying On an Airplane
Leaving
Shame
4 All We Know We’re Dreaming
What 2 Bring
Out In Style
Referanser:
Billy Idol
Bon Jovi
Popkrampe
Denne skiva kan på ingen måte forsvare en pris på kr 169,- ... eller kr 69,- for den saks skyld.
Del på Facebook22.01.2003
Marah fra Philadelphia ønsker å lage en moderne form for gitarpop. Lett dansbar, med røffe kanter og nynbare melodier. Det er iallefall dette det høres ut som om de forsøker på, men de mislykkes. På sin egen hjemmeside kaller de seg "the last rock'n'roll band". Ærlig talt! Det er flaut å kalle dette rock'n'roll.
Flere av låtene høres ut som litt krampeaktige forsøk på å lage hits, men ingen av dem har det som skal til for å bli det. Et par kunne kanskje egnet seg i minneralvannreklamer, og lite annet. De prøver seg på klappepop (Revolution) og poppunk (What 2 Bring) uten at det gjør skiva noe bedre. Tidligere har de visst beveget seg mer i americana-land, noe det er få spor av her. Det er i det hele tatt få merker av noe interessant i det hele tatt. Shame er et godt eksempel på en låt som er så motstandsfri at den glir forbi hodet ditt og du knapt merker den.
Mye energi er brukt på å høres freshe og tøffe ut, men det hjelper så lite når låtene er godt under middels. Jeg klarer faktisk ikke å finne en eneste virkelig god melodi eller et eneste skikkelig gripende refreng. I tillegg er vokalist David Bielankos stemme slitsomt halvhes og kvasitøff. Produksjonen er glatt og gjort av Owen Morris som tidligere har arbeidet med Ash, Verve og Oasis med flere.
Det mest oppsiktsvekkende med denne skiva er faktisk at Bruce Springsteen spiller gitarsolo og korer (kan høres mot slutten) på åpningslåta. Han har tydeligvis ikke vært i studio med dem, men sendt opptak gjort et annet sted.
Float Away With The Friday Night Gods er kanskje en av de mest intetsigende gitarpopskivene fra 2002. De ti låtene er stort sett bortkastede penger. Marah er et band man godt kan holde seg unna, da det er en stund siden et band som påberopte seg rock-stempelet ga ut den slags skvip.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
... derimot, deres forrige skive, er milevidt unna dette overproduserte sølet.
Spilt inn i øvingslokalet, visstnok på utstyr utlånt av Steve Earle.
Har de mon tro lært leksa med denne fadesen ?
Man kan jo alltids håpe...