cover

Kumquat Mae

The Late B.P. Helium

CD-EP (2003) - Hype City

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Indierock / Retropop

Spor:
The Weeping Soul
Cuban Sunrise (The Last Side Of Sour)
Song For Marie
I Won't Break (To You)
Don't Let Me Wait Too Long

Referanser:
Olivia Tremor Control
Elf Power
Japancakes
Great Lakes
The Instruments
Circulatory System
Of Montreal
Neutral Milk Hotel
George Harrison

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Svak smakebit før debutalbumet

Nok en Elephant 6-artist i ilden, men denne gangen engasjerer det i mindre grad.

Bryan Poole, Aka The Late B.P. Helium, har traktert sin bass både i Elf Power og Of Montreal. En sentral artist innenfor det Athens, Georgia-baserte Elephant 6-kollektivet, og samtidig aktuell som turnebassist for Great Lakes på Europaturne. Mens Elf Power vel står for den mer fuzzy powerpopen og Of Montreal for den mer løsslupne psykedelikaen, er The Late B.P. Helium litt mer vanskelig å kategorisere ut i fra denne femspors EPen. For dette er et relativt nytt soloprosjekt, selv om noen låter er å finne i mylderet av kombisingler og samleplater fra samme kollektiv. Hype City Recordings lover en helaften med mannen senere i vår, og akkurat det tror jeg er av større interesse enn Kumqaut Mae (2003).

Med seg har Poole både Eric Harris (Olivia Tremor Control, Music Tapes), Ben Crum (Great Lakes) og Heather McIntosh (The Instruments m.fl.) samt en del andre psykedelika-artister av samme kaliber. De fire første sporene er i stor grad skapt sammen med Jason Nesmith, mens sistesporet er en George Harrison-cover fra 1973. Stilmessig snakker vi om indiepop uten verken Of Montreal sin utflytende syretripp eller Elf Power sin kraft og spilleglede. Første spor, The Weeping Soul, er veldig beatlesaktig, mens andre spor er veldig cubanisert. Begge låtene er vellagete, men egentlig ganske så uengasjerende poprock av myk sort. Song For Marie er klart beste låt, der Poole skaper en vakker og naiv låt som setter seg ganske godt i kroppen ved flere gjennomspillinger. Harrison-coveren klarer ikke å sette særlige spor, og totalinntrykket for hele Kumqat Mae er at det blir snakk om et litt uengasjerende sidespor fra en indiepopmusiker som hittil helt klart har markert seg best som medlem av andre mer kjente band. Jeg ser ikke noe poeng i å utvikle noen særlig sterkere fordommer før debutalbumet er klart, men tror denne utgivelsen fort blir glemt.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ralph Myerz & The Jack Herren Band - A Special EP

(Emperor Norton)

Nytt skudd på det elektroniske treet leverer fine finesser i kjent bergensk stil.

Flere:

Motif - Expansion
Firewater - The Man on the Burning Tightrope