cover

Riot on an Empty Street

Kings of Convenience

CD (2004) - Source / Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Akustisk / Visepop

Spor:
Homesick
Misread
Cayman Islands
Stay Out Of Trouble
Know-how
Sorry Or Please
Love Is No Big Truth
I'd Rather Dance With You
Live Long
Surprise Ice
Gold In The Air Of Summer
The Build-up

Referanser:
Simon & Garfunkel

Vis flere data

Se også:
Quiet is the New Loud - Kings of Convenience (2001)
Versus - Kings of Convenience (2001)
Declaration of Dependence - Kings of Convenience (2009)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Your long lost pal

Kongene av harmonier og gitarklimpring returnerer med mer av det samme.

Radarparet som gav oss Quiet Is the New Loud i 2001 har funnet sammen igjen og leverer mer av det samme på Riot On An Empty Street. Jeg må innrømme at jeg er blant dem som lot meg fascinere av Toxic Girl og Winning a Battle, Losing the War fra debuten, men samtidig syntes jeg lydbildet som ble presentert på den remiksede varianten Versus (2002) var mer interessant enn den stillferdige gitarklimpringen på originalalbumet. Likeså har jeg hatt mer til overs for Erlend Øyes glade soloeskapader i den senere tid enn jeg har for moderskipets lavmælte alvor.

Min nysgjerrighet overfor hvilken retning Kings of Convenience ville ta denne gangen ble stagget umiddelbart med første låt på albumet, Homesick, som er en blåkopi av Simon & Garfunkel anno Sounds of Silence. Forsiktig gitar og nydelige vokalharmonier, men akk så forutsigbart og kjedelig. I mine ører kunne ikke albumet fått en tristere start. Stemningen stiger ett hakk med første singelutgivelse, Misread, og et mer oppesent lydbilde hvor gitar og piano får besøk av forsiktige strykere. Øye leverer behagelig vokal som bærer melodien i riktig retning.

Store deler av skiva er bygget over samme lest som debutalbumet, så dersom det falt i smak vil du ikke bli skuffet over Riot On An Empty Street. De av oss som datt av underveis i harmonigrøten første gangen kunne nok ønske en mer bærekraftig utvikling på andre albumet, men det er bare få tilfeller av utforskning å finne denne gangen. Ett nytt element står den kanadiske vokalisten Leslie Feist for, og hun gjør gode prestasjoner på Know-how og The Build-up. Forøvrig er det flere vellykkede innslag av strykere underveis, og Øye bidrar med et snev av mangfold på banjo og trompet, uten at man setter verken ost eller kjeks i halsen av den grunn.

Jeg håpet nok på at flere av erfaringene fra Versus, samt Øyes internasjonale eskursjoner, skulle gjøre seg gjeldende på albumet, men eneste eksempel jeg finner av Øyes gladpop kommer i form av I'd Rather Dance With You. At denne joviale låta også er valgt som andre singel fra utgivelsen tar jeg som et tegn på at tungsinnet er i ferd med å lette. Nok en gang er det Øye på vokal og et lydbilde som preges av strykerfingring og lette pianoberøringer. Resultatet er en herlig poplåt med Øyes underfundige humor lekende i nærheten av overflaten.

Som på debutalbumet viser duoen seg frem som tidvis gode tekstforfattere. Til å levere tekstlinjer på et sidemål har både Glambek Bøe og Øye imponerende kontroll over språket. Min favorittlinje i dette utvalget forekommer på den søte Sorry Or Please: "Your increasingly long embraces, are they saying sorry or please?". I mine øyne bærer denne enkle linjen en dobbelhet som henspiller på både humor og tristesse, og meningsinnholdet leveres med den ytterste kontroll av Øye i samspill med Glambek Bøe.

Riot On An Empty Street er et helt greit lydspor til regntunge sommerdager, og vil nok bli trukket frem igjen når høsten står for dør, men albumet når aldri de store høyder. Duoen holder seg trygt innenfor opptråkkede stier på brorparten av albumet, og selv om instrumenteringen er utvidet sammenlignet med debuten, byr ikke albumet på nok utfordringer til å engasjere over lengre tid.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


M.I.A. - Arular

(XL)

En sensasjonell debut fra M.I.A setter nye standarder.

Flere:

Norfolk & Western - Dusk in Cold Parlours
Supersilent - Supersilent 7