cover

Plays Mrakoslav Vragosh

Schtimm

CD (2002) - Clearpass / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Alkojazz / Dunkelpop / Alternativ / Chillout / Indiepop / Visepop

Spor:
Endore
Somewheregone
Red Dog Spiral
Suncotic Drive
Flowers
The Hardcore Waving Of Happyflags
Leperman
-
As Sure As The Green Grass
Shiverworks
Twain Anthem; Red

Referanser:
Ai Phoenix
Dubel Darr
Nansy
Saloon

Vis flere data

Se også:
Sun/Sun - Schtimm (2002)
The Hardcore Waving Of Happyflags - Schtimm (2003)
Waybackthens - Schtimm (2004)
As I Make Me Sick - Schtimm (2004)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Mye vil ha mer

Myk, skeiv og snøvlete Saltdal-pop, fordekt som coverutgivelse.

Schtimm Plays Mrakoslav Vragosh er vel en av Norges få fiktive coverutgivelser, men såpass velgjort at de fleste har gått i baret. Det var NRK som tilslutt etter inngående nettsøk og kontakt med Tono fant ut at dette relativt ferske bandet fra Saltdal hadde tatt en liten spansk en. Det finnes nok ingen Vragosh, angivelig en russer som ga ut utgivelser som for eksempel Dead Sparks And Vine og Silencing The Silence på syttitallet. Men en velgjort vri er det, for moroklumpene Schtimm som i samme intervju med NRK sier at deres første skamroste langspiller The Alcholovefi Collection er en samleplate. Bak de mystiske artistnavnene Æ, P, K og B finner vi tre søsken og en venn fra Nordland, som hittil har fått en god del radiotid og skryt for sine verk. De tre søsknene, henholdsvis Kåre, Erling og Bjørg Riibe Ramskjell står for hoveddelen av bandet, der Erling og Bjørg veksler på vokalen eller synger samtidig. Peder Brenne står for trommer og gitar.

Schtimm beskrives som alkojazz og dunkelpop, to stilarter som vel ikke er helt selvforklarende. Alternativ, mørk og snøvlete popmusikk er vel en annen forklaringsmulighet, der band som Saloon og Ai Phoenix er mulige sammenligningsgrunnlag. Særlig Bjørg Riibe Ramskjells vokal mykner opp materialet, som nok passer best på en kveld på So What! der lysene er skrudd veldig, veldig ned. Depressivt er det derimot ikke, heller lunt og "dunkelt".

Jeg har ikke noe forhold til forgjengeren, men Plays Mrakoslav Vragosh er en god utgivelse. Enkelte anmeldere har både på denne og forrige utgivelsen tatt litt vel av og beskrevet dette som noe av den beste norske musikken som er laget; såpass entusiastisk klarer jeg ikke helt å være. Dette er nisjemusikk i den forstand at den passer noen mennesker og noen situasjoner, og den er vellaget. Samspillet mellom vokalistene og den åpenbart mørke tonen som gjennomsyrer musikken gjør at dette står seg mye bedre enn mulige referanseband, men følelsen av å ha oppdaget noe veldig nytt og spennende slår aldri helt inn. Særlig Red Dog Spiral gjør seg som en vakker og rolig popballade, og selv på enkle låter med kun vokal og akustisk gitar og keyboard som på Leperman så ramler musikken på ingen måte sammen.

Schtimm har noe teatralsk over musikken sin, men flørter åpenbart med det "bulete" i stilen sin, og er milevis unna sol, sommer og lekende barn. Et studentband på mange måter, ja, men mer "voksent" og alternativt enn Di Derre og Postgirobygget. Produsent Are B. Simonsen har hjulpet godt til å sy dette sammen til et passe tett produkt. Plays Mrakoslav Vragosh er definitivt verdt en lytt!

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


The Felice Brothers - Yonder Is the Clock

(Team Love)

The Felice Brothers rusker liv i tradisjonell amerikansk folk på en måte som bør ta pusten fra de fleste.

Flere:

Rosanne Cash - Black Cadillac
Magnolia Electric Co. - Trials & Errors