cover

Headed For the Hills

Jim Lauderdale

CD (2004) - Dualtone / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Americana / Bluegrass / Folk / Country & western

Spor:
High Timberline
Looking Elsewhere
Sandy Ford (Barbara Lee)
Headed For the Hills
Trashcan Tomcat
Paint and Glass
Tales From the Sad Hotel
Crazy Peg and Darby Doyle
Leaving Mobile
Joanne
I'll Sing Again
Head For the Sun
Upside Down

Referanser:
Ralph Stanley
Steve Earle
Gibson Bros.
Tim O'Brien

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Let's Go Up to the Mountain

Autentisk og velspilt, en triumf av en bluegrass-plate.

Bluegrass er ikke noe nytt for veteranen Jim Lauderdale. Han har tidligere gitt ut to langspillere med selveste banjo- (og mountain music) legenden Ralph Stanley, men det er uansett som honky-tonk artist Lauderdale er mest kjent. Men hardbarka honky-tonk artist eller ikke, Jim Lauderdale skriver og framfører bluegrass på en autentisk og troverdig måte. Ja det er faktisk så autentisk at man skulle tro at mannen ikke bare er på vei opp til fjellene, men at han har bodd der hele livet.

Sammen med Robert Hunter fra The Grateful Dead har Lauderdale denne gangen skrevet 13 låter, og fått med seg kremen av kremen av bluegrass-pickere og vokalister. Her finner vi Tim O'Brien på mandolin, Darrell Scott og David Rawlings på gitar og Luke Bula på fele. Det er også et stjernelag av vokalister som stemmer i her; Gillian Welch, Emmylou Harris, Buddy Miller og Allison Moorer leverer alle vakker harmonisang. Med så mange dyktige og anerkjente musikere er det jo en fare for at ting skal bli for glatt og overprodusert, men Lauderdale og co. holder det hele enkelt og etter boka. Jeg må også trekke fram at Jim Lauderdale er en glimrende vokalist, han har en rekkevidde og ro i stemmen som er veldig imponerende. Dette er en trivelig og nedstrippet plate, som konsentrer seg om fine og enkle melodier og sterke, velskrevne låter. Hva mer kan man egentlig ønske seg??

High Timberline sparker det hele i gang, og det er umulig å ikke bli sjarmert av radarparet Tim O'Brien og Darrell Scott som legger sjelen sin i hver akkord de spiller. Håper du fikk med deg O'Briens feiende flotte skive Traveller (2003). Emmylou Harris leverer som alltid 110% og Jim Lauderdale synger bedre enn noen sinne.

"I went out walking up on high Timberline, snow fell like kisses the air sweet as wine. Callin' me back to the days you where mine, So close to heaven on high timberline..."

Det er virkelig et sett med tidløse låter Hunter/Lauderdale har skrevet her. Flere av disse kunne like gjerne vært "Public Domain" eller skrevet et sted oppe i Appalachene for 100 år siden! Man skjønner at dette er gjort av folk med en stor forkjærlighet og kunnskap for sjangeren de opererer innenfor. Fra den waltz-time aktige High Timberline går turen til Sandy Ford (Barbara Lee). En episk låt satt til den amerikanske borgerkrigen, som kan minne mye om andre klassikere som Steve Earles Ben McCulloch eller Dave Alvins Andersonville. Låten er drevet av Luke Bulas stemningsfulle felespill og Justin Clarks frenetiske mandolin. Dette er nærmest en antikrigs-sang, hvor hovedpersonen stolt proklamerer: "This is my fateful promise which I make of my free will, I might point my gun and fire but I won't shoot to kill". Storytelling på sitt beste, det her!

Det kule tittlekuttet Headed For the Hills er drevet av David Rawlings stødige gitarspill og Jims varme, dype stemme. Her skifter Tim O'Brien fra vibrato til kantete blueskomp på mandolinen og sammen med Gillian Welch på laset fortsetter turen oppover mot fjellene: "Headed for the hills, headed for the hills, I can hear em' calling, headed for the hills..."

Andre høydepunkt på platen er den artige Trashcan Tomcat og Paint and Glass hvor legendariske Buddy Miller stiller opp med finstemt harmonisang. Tales From the Sad Hotel er en nydelig countrylåt som får samlebånds-"køntrien" fra Nashville til å høres ut som VG lista topp 20. Plateaktuelle Allison Moorer synger som en engel, og Bucky Baxter lirer av seg nydelige noter på steel-gitaren. En minneverdig countrylåt, akkurat slik ekte countrymusikk skal høres ut.

Jim Lauderdale leverer enda en fortellerhistorie med Townes Van Zandt-aktige Crazy Peg and Darby Doyle. En røff låt om livet på veien og rømmen. Darrell Scotts flatt-picking er så intens at jeg lurer på om vi må skrive ut en fartsbot! Og Tim O'Brien imponerer igjen med mandolin- og felespill. Her går det unna!

Turen nærmer seg slutten, det har virkelig vært hyggelig. Jim Lauderdale er en stødig og sikker sjåfør. Det er bare en ting jeg lurer på etter at jeg har hørt plata og det er; hvor i all verden blir det av banjoen!? Men alt i alt er dette så godt som en perfekt plate. Det blir aldri kjedelig, for det hele er variert og velspilt, sangene er velkomponerte og fargerike, og platen tåler utallige omganger i CD-spilleren. Dette er musikk som tar deg med tilbake i tid, og får deg til å føle deg vel. Det er ikke mer å si, dette er en triumf av en plate!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Deathprod - Deathprod

(Rune Grammofon)

Denne boksen presenterer et flott utvalg av Helge Stens produksjoner, og skisserer et bilde av en obskur, men viktig figur i norsk musikk.

Flere:

Joe Henry - Tiny Voices
The Elected - Sun Sun Sun