Bees - They Will Sting You/Rain Gutter Teasing Rusty Cat Sneezing

Phonophani & Vibracathedral Orchestra

Vinyl 7" (2003) - Melektronikk / Safe as Milk / Safe as Milk

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Killer syvtommer

Når alt virker for sent, strekker Phonophani ut en mystisk tredje hånd og redder de fallende tonene.

Av Carl Kristian Johansen

22.06.2003

Safe as Milk Rekords (Noxagt, Årabrot) og Melektronikk (Tore Honore Bøe, Lasse Marhaug, Greg Davis) kombinerer krefter i 7"-serien Milkland. Med utgangspunkt i henholdsvis fri-rock og eksperimentell elektronisk musikk følger de opp Milkland 1, som var en split mellom This is Music Inc. og Melektronikk-sjef Andreas Meland. Milkland 2 er altså Vibracathedral Orchestra basert i Leeds, og Phonophani, det vil si solo-prosjektet til Espen Sommer Eide i Alog.

Vibracathedrals spor er en såkalt drone. Ikke den dronen som i et førerløst, fjernstyrt fly som de fleste av oss ble kjent med under den siste Irak-krigen, selv om den kanskje kan fungere som en metafor. En drone i musikalsk sammenheng er i stor grad basert på en tone skapt av et strykeinstrument, blåseinstrument, orgel, eller elektronisk sample, som holder stand gjennom en hel komposisjon, med små varisjoner. John Cales fiolin i LaMonte Youngs The Dream Syndicate og senere i The Velvet Underground er dronebasert. Gjennom forsterkere vil denne enkle tonen, eller dronen, få en symfonisk og massiv karakter som mange kanskje vil karakterisere som støy. Hos Vibracathedral skapes denne dronen av gitar, fiolin, cello, mandolin, japansk banjo, fløyte, klarinett, trombone, analoge synther, effektbokser, samt en del hjemmelagede blåsere. Variasjonene og rytmene, i den grad de påvirker lydbildet kommer stort sett av trommer og klokkespill.
Rain Gutter Teasing Rusty Cat Sneezing er mer eller mindre improvisert, spilt rett inn på en to-spors båndopptager. Resultatet er et massivt trancelignende og drømmende lydteppe, med et ganske fortettet lydbilde. Den har ingen skjematisk begynnelse og slutt, som i eksempelvis Godspeed der låtene bygges sakte opp mot et crescendo og så toner ned. Vibracathedral dukker mer eller mindre inn i en tilstand som kan ligne på et crescendo, og glir ut av denne tilstanden, som om låten fortsetter i den dimensjonen de akkurat forlot. På den måten er denne musikken en mental øvelse hos bandet, som kanskje også vil avkreve en lignende mental handlig hos lytteren.

Phonophani, Espen Sommer Eide, er et fenomen i elektronisk musikk. Albumet Genetic Engineering (Rune Grammofon, 2001) er litt av en påle i nyere norsk elektronika. Som ene halvdel av duoen Alog (m/Dag-Are Haugan), står han også bak de kritikerroste albumene Red Shift Swing og Duck-Rabbit. Sommer Eide frekventerer diverse miljøer under de store salgstallenes bløte buk, og har sin helt egen og unike tilnærming. Samples og felt-opptak er velkjente lydkilder i elektronisk musikk, det er resultatet av Sommer Eides saks og lim som gjør ham så unik. De ferdige melodiene, som vi kjenner fra Genetic Engineering, har sin egen struktur og form, og er bygget opp rundt en helt egen logikk. Vanligvis betyr slike honnørord at artisten er utilgjengelig for et publikum som kanskje vil kreve gjenkjennelige elementer. Men det er ikke slik med Phonophani. Musikken er på en fabelaktig måte ekstremt rytmisk, den er varm og inviterende i motsetning til kynisk og frastøtende, og selv om låtene er bygget på merkelige strukturer og elementer er det ikke slik at de er uforståelige. Melodiene er lekne og originale, organiske og melankolske. Det er også Bees - They Will Sting You, som i et mylder av bølgende rytmer plutselig gir plass til et mannskor. Ubetalelig!

Groovissimo

Kollwitz - Like Iron I Rust

Debuten til Kollwitz er så absurd bra at det nesten er verdt å bli tunghørt og kastet ut av leiligheten for.

Flere: