cover

Divinity

Altaria

CD (2004) - Metal Heaven / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Heavy metal / Symfonisk rock

Spor:
Unchain the Rain
Will to Live
Prophet of Pestilence
Darkened Highlight
Discovery
Falling Again
Divine
Haven
Try to Remember
Stain on the Switchblade
Enemy
Final Warning

Referanser:
Nightwish
Stratovarius
Blindside
Sonata Arctica

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Typisk finsk

Altaria høstet gode tilbakemeldinger fra metallpresse verden over, og har i 2004 kommet med utgivelse nummer to.

Altaria består av medlemmer fra flere mer eller mindre kjente metallband: Vokalist Taage Laiho spiller i Kilpi, gitarer og keyboard blir behandlet av Jani Liimatainen fra Sonata Antartica, og tromme- og bass-seksjonen består av Tony Smedjebacka og Marko Pukkila, begge tidligere medlemmer av Blindside. Requiems sanger Jouni Nikula og Nightwishs gitarist Emppu Vuorinen har også vært innom bandet, og satt sitt preg på det.

Bandet spiller melodisk metall, med pene melodilinjer og behersket synthbruk. Samtlige av de ovenfor nevnte bandene fungerer som gode referansepunkt, kanskje spesielt Sonata Antartica og Nightwish som de mest fremtredende. Noen vil antagligvis kalle dette for åttitallsmetall, noe som er en forsåvidt korrekt betegnelse. Den typiske åttitallsgitarriffingen står pent til de noe-cheesy-men-ærlige synthlinjene, og med et relativt rolig tempo og laaange, gode gitarsoloer, er det lite som tilsier at denne plata er gitt ut i 2004. Men, i Finland er denne formen for metall svært stor; Stratovarius gikk, så vidt jeg har fått med meg, inn på førsteplass på topp 20, og Nightwish er verdenskjente for sin form for heavy metal.

Divinity begynner forsåvidt ok; Unchain the Rain og Prophet of Pestilence er begge godkjente bidrag. Men heller ikke så mye mer. Det er stort sett synthen som dominerer lydbildet og styrer melodiene. Gitaren, velspilt og teknisk, havner til tider i bakgrunnen, noe som gjør at det låter ikke særlig "metal", men snarere litt "pop". Kunne denne plata vært en salgsmessig braksuksess i 1985? Kanskje. Uansett, i 2004 blir den fort glemt. Synthen, som strengt tatt ikke varieres stort i løpet av de 46 minuttene plata spinnes i CD-spilleren, blir etterhvert slitsom. Det samme gjelder vokalist Taage Laiho, som tidvis låter både anstrengt og uinspirert. Etter noen gjennomkjøringer er viljen for gjenlytt meget liten.

Altaria glir rett inn i finsk metalls 2. divisjon med denne utgivelsen. Og det blir neppe opprykk med det første.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Mulatu Astatke & The Heliocentrics - Inspiration Information

(Strut)

Vellykket integrering mellom etiopisk jazzpionér og britiske fusjonister.

Flere:

The Elected - Sun Sun Sun
Band of Horses - Everything All the Time