Sinner

Drowning Pool

CD (2001) - Wind Up / Epic / Sony/BMG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

God nok til å overleve

Drowning Pool kunne fort druknet i nu-metall bølgen. Men gjør det ikke.

Av Ole Andreas Hagen

Del på Facebook21.02.2002

Nu-Metal, alternative metal, rap-metal. Kall det hva du vil. Men at markedet etter hvert oversvømmes av band i denne gata har vel de fleste fått med seg. Man begynner å ane tendensene fra grungens siste dager på midten av 90-tallet. Samtlige major-labels signet alt av band som kunne minne om Seattles store helter. I dag har dog de fleste av de banda enten blitt oppløst eller fått fyken for lengst. Nå skal nemlig alt som minner om Korn, Deftones eller Limp Bizkit signes i stedet. Bare det siste året har vi fått album fra P.O.D., Autonomy, Stereomud, Chimaira, Ill Nino, Buckcherry, Kittie, Lostprophets, Adema, Incubus, Slipknot, Alien Ant Farm, Karmic Jera, Puddle Of Mudd, Staind, Static-X, System of A Down (puh!) og hva de heter alle sammen (og da har jeg bare nevnt noen!). Ja, og Drowning Pool da selvfølgelig.

Det er nok ganske trygt å sette penger på at også denne sjangeren snart begynner å nærme seg toppen salgsmessig. Markedet mettes med middelmåtige utgivelser og trender snur. Akkurat det samme som man så med den alternative rocken på midten av 90-tallet, og punken et par år seinere. Dermed kommer nok sparekniven frem hos major-labelene, og kontrakter vil kuttes flittig. Et tradisjonelt blodbad med andre ord. Slik er livet i musikkbransjen.

Men hva er så nu-metal? Om det strides de lærde, som det heter, og det gjelder vel oss alminnelige dødelige også. I alle fall kan man vel være enig i at mye kan spores tilbake til noen amerikanske band som begynte å gjøre seg gjeldende på tidlig 90-tall. Det meste av denne sjangeren kan nemlig oppsummeres med disse bandene: Alice In Chains, Korn, Faith No More, White Zombie, Tool, Pantera og Nine Inch Nails. I tillegg har jo også mange etter hvert blandet inn sterke elementer fra hiphopens verden, men i og med at Drowning Pool i hovedsak holder seg unna dette har jeg ikke tenkt å si så mye om det.

Hvordan lyder så Sinner - jo, i hovedsak som en krysning av Alice In Chains, Korn og Tool. Det som imidlertid redder Drowning Pool fra mengden er rett og slett gode låter. Veldig gode. Etter noen runder i spilleren kryper de under huden på deg nesten alle sammen, og det er ikke hverdagskost! Gitarspillet er ofte inspirert av Tool, denne spesielle suggerende og aggressive, men samtidig også melodiøse måten å spille på. Vokalen skifter mellom Alice In Chains-harmonier og Korn-brøl, og kompet er stødig som fjell.

Det er som du skjønner lett å peke på referanser og lån i musikken på disse fem tommene med cd-plate, men samtidig har Drowning Pool klart å bevise at helheten faktisk kan bli større enn alle elementene som kastes sammen. Det er nemlig (heldigvis) mye her som låter Drowning Pool, og intet annet. En riktig sterk debutplate har dette altså blitt. Håpet er jo imidlertid at bandet klarer å videreutvikle sitt eget sound enda mer til neste gang, og at de faktisk klarer å stikke hodet opp av mengden slik at de får den oppmerksomheten de fortjener. En positiv overraskelse.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: