cover

Hi-Teknology, Vol. 2: The Chip

Hi-Tek

CD (2006)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Rap / Urban

Spor:
The Oracle (intro)
The Chip
Keep It Moving
Think I Got A Beat
Can We Go Back
Josephine
March
Where It Started At (ny)
Baby We Can Do It
Let It Go
People Going Down
So Tired
Music For Life

Vis flere data


Jaggu på tide

Flotte vers fra folk som Common, Nas, Talib Kweli og Papoose, over tilbakelent og velgjort produksjon.

Jaggu på tide at denne flinke fyren fikk gitt ut en plate igjen. Det har gått fem år siden Hi-Teks første soloalbum, Hi-Teknology, og enda lenger siden hans samarbeid med Talib Kweli på klassikeren Reflection Eternal. De siste årene har han gjort beats for diverse rappere fra både øst- og vestkyst, men har egentlig forsvunnet litt blant andre produsentprofiler. Nå er omsider oppfølgeren til Hi-Teknology her, som enkelt og greit har fått tittelen Hi-Teknology, Vol. 2: The Chip.

Som på forrige soloskive, har Hi-Tek også denne gang samlet en solid gjesteliste til å krydre produksjonene sine. Q-Tip, Ghostface Killah, Nas, Common og selvfølgelig Talib Kweli – Cincinatti-mannen har gjort gode valg. Noe jeg også synes er morsomt, er at flere av de relativt hardtslående MC'ene som bidrar, legger både innsiktsfulle og behagelige vers. Til og med en barsking som Kurupt, som kanskje er den rapperen som banner og sverger aller mest (ikke dårlig bare det, egentlig, når det er snakk om hip-hop) presterer å lire av seg noen velvalgte ord. Hi-Teknology, Vol. 2 er nemlig en ganske så tilbakelent og sjelfylt affære, mye synging er det også.

Storhetstiden med undergrunnsselskapet Rawkus er over, og Hi-Tek har valgt å gi ut dette albumet på Babygrande – som står bak mang en flott utgivelse de siste årene. Denne platen er heller ikke noe unntak, og det er liten tvil om at Hi-Tek fortsatt vet hva han driver med. Han har kanskje ikke utviklet seg så veldig musikalsk, men det varme og velgjorte lydbildet er upåklagelig. "Keep It Moving" er en lekkerbisken av en låt, hvor både Q-Tip og nevnte Kurupt overbeviser på mikrofonen, og det relativt nye bekjentskapet Dion gjør et nydelig hook. Ghostface sin historie på "Josephine" er også et høydepunkt, det samme er "So Tired", hvor Texas-kameratene Bun B og Devin the Dude dukker opp. Det er jo sørstatene som virkelig styrer rap-gamet nå, og hvis man først skulle plukke to rappere til å bidra på denne platen, så kan jeg ikke si jeg kunne kommet på noen bedre kandidater. En rapper ved navn Pretty Ugly dukker for øvrig også opp både på "Josephine" og "So Tired", og slipper fra det med æren i behold – selv sammen med disse flinke veteranene.

Det er noen litt tyngre spor her også, ikke bare godlynte melodier og peishygge. Posse-kuttet "Where It Started At" er en litt røffere hyllest til New York, som tydeligvis har store problemer med å reise kjerringa om dagen. Hip-hop'ens startsted sliter med å henge med i svingene sammenliknet med nevnte sørstater, men her er i hvert fall et realt stjernelag samlet: både Jadakiss og Talib Kweli leverer flotte vers, i tillegg til Wu-Tang-bestefar Raekwon, som høres bedre ut enn på lenge, og den nye gatepoeten Papoose - som jeg håper kommer med album snart.

Det er ikke bare øst og sør som er representert her, vestkysten får også sin kvote dekket gjennom gutta i Strong Arm Steady og The Game. Sistnevntes bidrag synes jeg ærlig talt ikke er særlig spennende, men Strong Arm Steady gjør det greit på sin låt – selv om det vel egentlig bare er Krondon som virkelig er stødig i denne banden. Uansett er det moro at denne skiva har blitt et slags sympatisk samlested for dyktige artister, fra både øst, sør og vest.

Sammenliknet med Hi-Teknology er kanskje oppfølgeren lite grann daffere, men dette er et mer enn anstendig come-back for Hi-Tek. Hovedpersonen selv prøver seg faktisk også med litt rapping her og der, men han gjør nok lurt i å fokusere på produksjonen – selv om han faktisk klarer seg greit også vokalt. Siste spor på platen er en knallflott avslutning, hvor Tek, Nas og Common viser hvor skapet skal stå, over en behagelig beat basert på et fløytesample og refreng av sangfuglen Marsha. Anbefales.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Weeping Willows - Into the Light

(Grandcentral Records)

Weeping Willows leverer et fjellstøtt popalbum, uten en eneste svak låt.

Flere:

Devendra Banhart - Cripple Crow
The Elected - Sun Sun Sun