cover

We Will All Asphyxiate

Money Can't Buy Music

CD-single (2005) - SL

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Elektropop / Indiepop / Alternativ / Folkpop

Spor:
We Will All Asphyxiate
We Are All On Our Own When We Fall

Referanser:
ballboy
Looper
The Wedding Present
Clinic
Alfie

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Astronomiske nytelser

ballboys Gordon McIntyre går solo, synger om planetenes harmonier og pirrer oss gruelig.

På We Will All Asphyxiate ser Gordon McIntyre mot planetene. Han sammenlikner de med musikken, på samme måte som Platon i sin tid forsøkte beskrive verden som idéer som eksisterte i sin egen idéverden.

Jeg kan ikke så mye om verken idéer eller greske tenkere i antikke bysamfunn, men skotske musikere vet jeg litt om, og det jeg vet er at Gordon McIntyre er en formidabel kraft. Kanskje vil leserne kjenne ham igjen som primus motor i firerbanden ballboy fra Edinburgh.

Han har alltid hatt et litt tørrvittig, halvt skrånende blikk på denne verdenen av oss, skrevet historier om alle dens tapere og vanskeligstilte på en smått burlesk og likevel kjærlighetsfull måte. Denne gangen har han snudd på flisa, og sett innover. Samt opp og ut, på planetene. I tillegg har han gravd i tungsindige og uforklarlige vitenskapsbøker, og forsøkt binde sammen det konkrete med det abstrakte, det vil si fusjonere verdensrommet og musikken. En krysning av en skotsk Harald Mæle og en skotsk Lars Lillo Stenberg, tror jeg vi kan kalle ham.

Money Can't Buy Music er et steg vekk fra ballboys kimende gitar- og synthsound, og over i et mer personlig, dagbokliknende uttrykk som har lite til felles med McIntyres mer universelle betraktninger fra moderskipet. Tekstene er nærere og mer intime, mens lydbildet vitner om at McIntyre har søkt å utvide sin horisont gjennom lek med ny teknologi, i forstanden trommeloops og samplinger. Blant annet har han mixmastret inn sin svenske kjæreste Maja på singelens A-side. Samtidig er det fortsatt mye tradisjonell singer/songwriter igjen i McIntyre, så et direkte brudd med sine røtter kan prosjektet knapt kalles.

We Will All Asphyxiate er den første smakebiten, og selv om den ikke kan kappestride med ballboy når det kommer til smakfull lyd er singelen mer enn god nok til at man kan begynne å glede seg til fullengderen som visstnok skal komme i løpet av 2006s vintermåneder. Spesielt tittellåten er prov på McIntyres formidable låtskriverevner. Som på I Hate Scotland fra 2001s Club Anthems utfolder We Will All Asphyxiate seg i talende form. Det er en besnærende forestilling McIntyre presenterer oss, forestillingen om Johannes Kepler, planetene, musikken og harmoniene:

"And here we are, the planets are still spinning even if we can see them or not. And here we are, stuck in the middle with the music. And tell me... Who's happier?
The planets, the music, or you and I?"

McIntyre har alltid vært i stand til å se på verden fra så vel et makro-som et mikroperspektiv; å høylydt undre seg over hvem som er lykkeligst av planetene og menneskene føles således som helt normalt. Men det er jo likevel et aldri så lite stykke genialitet å sample inn hva som høres ut som en svensk ung folkeskolelærerinnes opplesning av 'Kepler och det kosmografiske mysteriet':

"Kepler upptackde en samband mellan planetarnas hastighet i sine eliptiske banor og musikalske harmonier. Han rekogniserade fram skalor från planetarnas hastighet när dom är som närmast och som längst bort från solen," forklarer hun over messingblåsere og en utsøkt smeltedigel av lun elektronika og romsymfoni.

Drapert mot strykere og loops'n'glitch er det uendelig besnærende å lytte på McIntyre:

"As we lie here and watch them spinning and shifting slowly in the darkness, I wonder where they get their inspiration from."

"And sometimes - and yes I admit it - maybe only on better days... Sometimes I think that, that maybe they get it from you and I. Or at least I like to think so."

At planetenes musikk avhenger av deg og meg, av oss alle, dét er en tanke jeg liker å holde fast ved når jeg nå straks går til sengs.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Norske Slagere Kapittel 1 - 1955

(Normann)

Det er med et visst vemod man lytter til denne kavalkaden, vel vitende om at dette tonegull representerer et toppunkt som aldri siden er blitt nådd.

Flere:

Dizzee Rascal - Showtime
Jaga Jazzist - One-Armed Bandit