The Best of Santana

Santana

CD (1998) - Columbia / Legacy / Sony/BMG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Viva Santana!

En god, men mager samleplate fra Santanas fyldige skattkammer.

Av Jan Åge Hammershaug

Del på Facebook28.11.2001

Santana er et tilsynelatende udødelig sambakollektiv som har spredd sine livsbejaende og sydende rytmer ut i verden gjennom snart en mannsalder. Siden gjennombruddet på Woodstock en solfylt augustdag i 1969, og frem til dagens Grammy-vinnende utgave har det kommet ut en mengde gode album, hvorav noen er å regne som tidløse rockeplater. Carlos Santana har i alle disse årene vært Santanas musikalske og spirituelle leder, men også det eneste faste elementet i en rekke forskjellige tapninger av bandet. Ved siden av turnering og innspillinger, har han også jobbet med sideprosjekter, gitt ut soloplater, og samarbeidet med personligheter som Wayne Shorter, Buddy Miles, Flora Purim, Airto Moreira, John McLaughlin og Alice Coltrane, for å nevne noen.

Det å skulle sette sammen en best-of samling fra Carlos Santanas samlede produksjon gjennom tredve år, burde være en takknemlig oppgave. Når Columbia/Sony imidlertid har valgt å slippe en enkel CD med ynkelige 16 låter, blir utgivelsen dessverre noe overfladisk. Det er synd, for Santana hadde definitivt fortjent en noe mer omfattende oppsummering av karrieren. Viva Santana! (Columbia/Sony) fra 1988, er med sine 30 låter, inkludert både livekutt og uutgitte låter, et alternativ å sjekke ut i så måte.

The Best of med sine 16 låter er hentet fra perioden 1969 - 87. Uten å dvele for lenge ved de utvalgte låtene, kunne jeg ønsket meg enda sterkere fokus på de tidligste innspillingene. På disse er jazzpåvirkningen, spenningen og den spirituelle linjen som definerte deres egenart sterkest tilstede. Her sprutes det ut en energi og villskap som de ikke har vært i nærheten av siden. Det er fra denne epoken vi finner noen av de største øyeblikkene i Santanas produksjon.

Et innblikk i den spennende Devadip-perioden til Carlos Santana, hvor han sammen med John McLaughlin i 1973 ga ut Love Devotion Surrender, savnes. Dette er en undervurdert, men fantastisk plate som burde vært representert.

På debutalbumet Santana (-69) og den fenomenale oppfølgeren Abraxas (-70) finner vi de beste låtene, selv om de har blitt spilt halvt ihjel gjennom årenes løp. Jingo, Oye Como Va, Evil Ways, Black Magic Woman og Samba Pa Ti, trenger ingen nærmere presentasjon. De står fortsatt som påler i rockehistorien, og høres fortsatt imponerende spenstige ut. Andre låter som for eksempel Hold On fra Shango (-82) og Winning fra soloalbumet Zebop! (-81) har dessverre ikke tålt tidens tann like godt. Disse representerer en pregløs periode, hvor en upassende pop-orientering dreper mye av kreativiteten og dynamikken i låtene.

Dette kan selvfølgelig ikke bli annet enn et hyggelig gjenhør med mer eller mindre evigvarende låter, men en dobbel CD hadde vært berettiget i dette tilfellet. Kronologisk ordnede låter, uutgitte spor, noen livekutt og en biografi hadde heller ikke vært å forakte.

Det som kunne blitt en syv retters gourmetmiddag, fremstår derfor mer som et vellykket pølsemåltid på en bensinstasjon. Det er vel også i dette markedet platen skal selges, heller enn til den kritiske komplettist?

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: