cover

Evighetens Timeglass

Moillrock

CD (2010)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Funk / Metal

Spor:
Problema
Flasketiss
Fremtiden
Lille Pusekatt
Jokern
Simunye
Sneppen
Gastroskopi
Evighetens Timeglass

Referanser:
Coheed & Cambria
Moth Circus

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Man ler med dem og ikke av dem

Ta like deler post-pubertalisme og over gjennomsnittet musikalitet, bland godt sammen og nyt.

Når man setter seg ned med ett album av pur unge utøvere fra Nordland, som har fått gode skussmål fra selveste trommisen til Vanilla Ice, sitter nervøsiteten litt løst i kroppen. Moillrock er en kvintett av 17 til 19 år gamle gutter fulle av energi og pågangsmot. På debutalbumet leverer de en imponerende liste med økonomiske støttespillere og en frisk fremtoning. Evighetens Timeglass er en lekker innpakket affære med åtte forholdsvis korte spor, og ett langt med mildt sprikende sjangerdekning.

Åpningssporet Problema er toneangivende for resten av albumet med bluesy backing og en krystallklar vokal fremført av hovedvokalist Emil Skårset. Denne bryter ut i ett ganske solid soloparti med trilling og god sustain. Nervøsiteten letter fort når man hører hva disse ungfolene er i stand til rent musikalsk. Ett kjapt temposkift og en smak av bossa-nova på spor to hvor tematikken i teksten gjør seg gjeldende: Flasketiss handler nemlig om noe så avansert som å ikke gidde å reise seg og dermed tisse på ei flaske.

Klamheten fra emnet slipper taket i det øyeblikket gitarsoloen kommer og river alle fordommer i filler med en infernalsk innlevelse og en syk teknikk til å komme fra så unge gitarister. Ett lite trækkspæll-interludium kalt Fremtiden, baner vei for mer rett-frem-metal på sporet Lille Pusekatt. Med langt mer melodisk riffing og meget velklingende vokalkoring blir hørselsnerven alt annet enn forbainna. Her får gitarene også lekt seg sammen i reneste Iron Maiden-stil i perioder. Lukker man øynene så kan man se for seg både tupert hår og trange jeans. Men Moillrock har en ganske nøktern og jordnær stil, selv om de er kjente for sin sceneenergi. Det er bare å håpe at de bevarer integriteten og ikke blir jåla av en grisk management i fremtiden.

Men det er nok ingen fare for det. Låta Simunye, som er ett prosjekt mellom Moillrock og sør-afrikanske Leonard Modise og Thabo Morapedi, viser at bandet integrerer andre artister og sjangere sømløst og behagelig. En koselig affære man blir sittende og vugge litt i takt til. Men man blir brått revet ut av kosen når et eksempel på litt naivistiske, unge tekster skinner igjennom. på Sneppen blir det til noe ganske grandiost. Her serverer de, ut av det blå, en enormt outrert linje som går som følger: "Vinden fyk, støvet rase mot mæ. Æ reise mæ opp. Der står ett reinsdyr å dundre baillan i mæ." Blindsided, sa du?

Men når latteren gir seg så får man servert en saftig distraherende og spektakulær gitarsolo som skaper beundring og tilgivelse – umodne tekster og småbanal riming til tross. Dette er høyst musikalsk og personlig utleverende, som for eksempel på nest siste låt Gastroskopi. Det er klart høyde for utvikling hos dette bandet, men til å være en debut fra gutter som såvidt har avsluttet puberteten, så er samspillet og den enkeltes musikalske prestasjon milevis over hva man kan forvente. Håpet er at gutta får lov til å utvikle seg videre, og ikke minst ønsker det selv. Det er det nok ingen fare for – i verste fall får vi på sikt ett nytt Luxus Leverpostei med enormt mye mer musikalsk ballast.

comments powered by Disqus

 



2011-02-15Dyktige kara

Nå må jeg få starte med å si at karan i Moillrock er i fra Finnmark, og ikke Nordland. (Kan ikke la Nordland ta æren i fra oss) ;)

Ellers var det morsomt å lese andmeldelsen. Må si meg enig i det som blir skrevet. Disse karene har et flott talent, de er musikalske, dyktige og morsomme. Stå på gutter (y)

2011-02-15Nordland?

Guttene er fra Finnmark å ikke Nordland...

Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo