cover

Solid Rest

El Caco

CD (2003) - Black Balloon / Sonet / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Rock

Stiler:
Stoner / Grunge / Tungrock

Spor:
Marionette
The Small Hours
H.A.H
A Nice Day
Blind No More
Mrs. Coma
Get Up (on the sidewalk)
Space Station
Please Be Sad
No Regrets
Suffocate

Referanser:
Black Sabbath
Entombed
Tool
Alice In Chains
Kyuss

Vis flere data

Se også:
Viva - El Caco (2001)
The Search - El Caco (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Solid oppfølger

Sabbath-riffene ligger fortsatt tungt i bunnen, med elementer av death metal, nu-metal og grunge.

To år etter debuten Viva, leverer Lillestrøm-trioen oppfølgeren. Solid Rest er spilt inn i Uppsala i Sverige, og er kraftfullt produsert av Daniel Bergstrand som har jobbet med lydbildet til tunge band som Meshuggah og In Flames. El Caco har på ingen måte stått stille disse to årene. Masse turnejobbing har gjort gutta utrolig samspilte, samtidig som deres tunge og melodiøse rock er i konstant utvikling.

Dette er en krafttrio i ordets rette forstand med gitar, bass og trommer, og med Øyvind Osas pinte vokal som pisker låtene framover. Solid Rest er en usedvanlig dyster plate, og selv om Sabbath-riffene fortsatt ligger tungt i bunnen, kan man finne elementer både fra death metal, nu-metal og grunge. Altså en liten dash Entombed, ristet med Tool og Alice in Chains, tørket med Kyuss, men definitivt med El Cacos særegne sound som hovedessens.

Åpningssporet Marionette røsker og river, og er vel så fjernt fra Viva som El Caco kan komme på denne skiva. En melodisk og variert låt på tross av sine særdeles tunge riff. Umiddelbart kanskje ikke den mest fengende innledning, men låta vokser kraftig på flere gjennomlyttinger, og viser at El Caco har fått guts til å våge og prøve. Dette er et band som har vokst merkbart siden debuten.

The Small Hours er mer typisk El Caco, hvis man etter to skiver har lov å bruke en slik karakteristikk. Kraftstoner med blytungt underlag og en nydelig melodi. På H.A.H viser de hvor oppskrytte Queens of the Stone Age er, og blander inn en dose dyster pop i sitt format på en måte som burde få amerikanerne til å bli grønne av misunnelse. Fet og drivende.

Platas singellåt er A Nice Day og jeg er noe uenig i nettopp det valget. Låta er bra, men den er ikke fullt så umiddelbar som de to foregående. Krevende og tidvis komplisert tungrock, som på samme måte som åpningssporet vokser etter hvert. Mørkt er det også på Blind No More som er en av de mindre interessante låtene på Solid Rest.

Heldigvis er de kjedelige periodene korte, og allerede Mrs. Coma, platas lengste og seigeste, ruller fjellstøtt gjennom ørkenen. Låta er typisk for guttas adopterte genre, og El Caco viser at de på ingen måte har sluttet å beherske formatet de slo igjennom i. Get Up (on the sidewalk) er en kort og delvis forglemmelig sak som ikke makter å engasjere, til det er resten av låtmaterialet på plata for bra.

Space Station er min personlige favoritt på Solid Rest, en av de mer typiske genrelåtene, tung og seig, men likevel vakker og melodisk. Bringer tankene hen mot guttas tidligere turnekompiser fra Nebula, samt sine norske kolleger i We på sitt beste.

Materialet er nok strukket noe med disse elleve låtene, og de tre som avslutter skiva bærer preg av dette. Please Be Sad er på det beste en helt ordinær og grei låt. Den er litt for lang og kjedelig. Også No Regrets, platas nest siste spor faller i samme felle, godt håndtverk, men uten prikken over i'en. Suffocate virker mer som death metal spilt på halv hastighet i starten, men sitter likevel bedre etterhvert, og synes noe sterkere etter flere spillinger. Særlig siste del av låten er noe mer pop-preget og hørbar.

Helhetsinntrykket er litt blandet, særlig fordi det begynner såpass bra, og dabber av etterhvert. Noe av forklaringen ligger nok i genrens monotoni, men El Caco viser at de har kapasitet til å frigjøre seg fra dette. Bare så synd de ikke klarer å vise det tvers igjennom. Det er liten tvil om at El Caco med Solid Rest fortjener en plass blant rockeeliten i Norge, og de har også en stigende stjerne utenfor landets grenser. Selvfølgelig delvis på bakgrunn av sine to sterke utgivelser, men får du en sjanse til å se disse gutta live, bør du benytte den.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Low Frequency in Stereo - Futuro

(Rune Grammofon)

Med sitt fjerde album treffer The Low Frequency in Stereo blink, og slår til med en psykedelisk tur i kraut-land.

Flere:

Bon Iver - Bon Iver, Bon Iver
American Suitcase - Summerman