cover

Night People

Early Day Miners

CD (2011) - Western Vinyl / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Post-rock

Spor:
Hold Me Down
Stereo/Video
Open Bar
How to Fall
Terrestrial Rooms
Temple Bar
Milking the Moon
Turncoats

Referanser:
Low
Damien Jurado
Explosions in the Sky

Vis flere data

Se også:
Let Us Garlands Bring - Early Day Miners (2002)
Stateless - Early Day Miners & Chris Bennett & Unwed Sailor (2002)
Jefferson at Rest - Early Day Miners (2003)
Offshore - Early Day Miners (2006)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Hørt det før

Litt for lite av seg selv.

Early Day Miners, som nå går under navnet EDM, har vært passe produktive gjennom hele karrieren, med utgivelser omtrent annenhvert år. De har hatt en konstant skiftende lineup, og svært mange ulike personer har vært involvert i bandet siden starten i 1999. Deres kanskje aller beste plate kom ut i 2002, med Let Us Garlands Bring.

Tar man for seg Night People, så er det absolutt ingen dårlig plate, selv om bandet ikke når helt opp med denne utgivelsen. Det blir ganske enkelt litt for likt andre band, og kanskje litt for lite seg selv - og de klarer ikke helt komme med de nødvendige musikalske grepene som skal til for å skille seg fra mengden. Det skal sies at de tilhører en kategori med mange band og stor konkurranse, men jeg hadde likevel forventet at bandet hadde litt mer å komme med på denne utgivelsen.

Albumet er sammensatt, og det tar litt tid før man ser heltheten. Bandet selv mener albumet har en klar rød tråd, noe som for så vidt stemmer - og det tar ikke mange gjennomspillingene innen dette avdekkes. Kvaliteten på musikken og tekstene er tross alt høy, og ja, det er et jevnt bra album. Det er ingen av låtene som utpeker seg som særlig svake. Ser man etter de sterkeste sangene på albumet, så holder jeg en knapp på Terrestrial Rooms og Milking The Moon. Den siste er en herlig instrumentallåt på åtte og et halvt minutt.

Etter de to første låtene på albumet, så opplever man et skift i stilen, og senere returner de til stilen som åpnet albumet. Og selv om det kun er åtte låter på albumet, så gjør det lite at det er delt i to klare deler. Den ene delen består av rolige og myke sanger, mens den andre delen heller mer mot synthrock. I tillegg til disse to delene, så har man en lang instrumentallåt som vel ikke hører hjemme i noen av de to sjangrene. Det er mye når det er mindre enn ti låter totalt, men samtidig syns ikke jeg akkurat det har noen negativ effekt.

EDM har gjort en fin plate, og det er gode tekster - men jeg skulle ønske at den hadde litt mer særpreg over seg. Men, som sagt, akkurat denne gangen blir det litt lite av deres egen stil, og litt mye av andres. Dette fører til at Night People kjapt kan bli et album som forsvinner i glemmeboka etter ikke alt for mange gjennomspillinger. Jeg sitter igjen med følelsen av at jeg hørt mye av dette fra før. Selv om tekstene er gode, så blir melodiene ikke spenstige nok - derfor ender den opp med den kjedeligste karakteren.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Lemmus Lemmus - Lemmus Lemmus

(Naked Lemming)

Gjør deg klar for en unik opplevelse: Ti spor som kommer til å ta deg med til merkelige steder der få mennesker har vært på mange år!

Flere:

Nas - Street's Disciple
No Age - Everything In Between