cover

The Bonnier EP Collection

Oyster (II)

CD-EP (2002) - Bonnier Music / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
World

Stiler:
Cabaret / Revy / Country / Tango / Vaudeville / Vise

Spor:
Alone
I Dare
Country Song
Those Days

Referanser:
Kaizers Orchestra
Einmal Kommt Die Liebe

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Urørt 2?

Oyster vil og evner mye med sin debut, men har begrenset rekkevidde.

Denne EPen er et aldri så lite spennende hallo til verden på to måter: For det første er det lanseringen av et nytt konsept fra selskapet Bonnier Music, der planen er å gi nye artister en mulighet for eksponering gjennom en serie EPer. I utgangspunktet et kostnadsmessig og artistisk gunstig foretak som forhåpentligvis vil kunne hjelpe flere talenter opp fra kjellerlokalene.

For det andre markerer EPen debuten for Oyster, eller Charlotte Jacobsen som hun heter til hverdags. En tydelig viljesterk artist som med en håndfull medhjelpere evner å feste seg i bevisstheten med disse fire sporene. Låtene bærer en veldig individuell styrke seg i mellom, og skaper nettopp derfor en spennende og sammensatt helhet. Valsen Alone bærer "det store drama" i et format på fire minutter, der arrangementet minner om en økonomisk variant av Jeff Buckleys tonale vevspinneri. Med I Dare byr Oyster opp til en selsom tango. Rytmeseksjonen holdes stramt i de innledende strofene, åpnes delikat under refrenget og strammes deretter inn igjen når det er klart for nye tak. Mange vil nok nikke gjenkjennende til Country Song, et vindskeivt stykke country i flott luntete kloppetiklopp-takt som har hatt en fin vår på P3s spillelister. Ved mitt første møte med låta fløy tankene mot Sheryl Crows smått merkelige schläger All I Wanna Do fra 1993, men jeg tipper egentlig at jeg er ganske alene om å trekke akkurat den referansen? Nuvel, i Those Days høres det ut til at vi trekker over mot en sigøynerleir i det nordlige Spania, der en av klanens eldre kvinner maner frem sin historie for unge og gamle tilhørere. Gjennom nostalgi og solide doser sentimentalitet erklærer hun beveget "those days are over now/ they just vanished/ somewhere, somehow", mens hun trekker seg tilbake og lommetørklene finner veien mot øyekroken. Ikke nødvendigvis det Jacobsen hadde i hodet da hun lagde låta, men selv er jeg litt fascinert over at hun lager disse bildene i hodet på meg:-)

Materialet flakser genremessig mellom kontinentene, men selv om låtene sett enkeltvis spriker i stil og innhold er EPen likevel et meget homogent produkt. Fellesnevneren blir gledelig nok nettopp Jacobsens svært, svært så særegne stemme. Det hviler et drag av vaudeville over komposisjonene, som foruten det melodiske og lyriske også ser ut til å inneholde mengder av muligheter for visuell dramatisering. Jeg kan for eksempel meget vel forestille meg Jacobsen vandrende rundt blant salongens publikum, mens hun bedriver et vekslende spill mellom kokketering og avvisning i Alone. Et annet trekk som bringer det hele ned på bakkeplan er det faktum at Jacobsen styrer unna kunstig klanglegging av stemmen. Jeg er helt sikker på at dette er et fullstendig bevisst valg, men personlig får jeg etter hvert litt problemer med det og hadde gjerne takket ja til litt romklang. Jacobsen har en inn i helvetes skarp stemme, og styrer den gjennom kvarttoneforskjøvede harmonier og ikke just plettfrie glisandoer i samtlige spor. Etter all sannsynlighet et annet bevisst valg som muligens kan tilskrives ambisjonen om å presentere noe autentisk, noe levende som oppstår der og da. For min del tror jeg at det signaliserer at Oyster er selektive ovenfor publikum, at man må akseptere premissene før man kan slippes inn til selve materialet og gledene som ligger der. Allemannseie er det ikke, men at det vil finne sitt publikum er jeg ikke i tvil om.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Wire - Red Barked Tree

(Pink Flag)

Ikke like ukonvenjonelt som i glansdagene, men jakten på den perfekte poplåten fortsetter.

Flere:

Grey de Lisle - The Graceful Ghost
Ben Weaver - Paper Sky